Ola Tveiten – til Norge med Tony Sheehan

Ola Tveiten er en av mine sanger som er blitt godt kjent både her og i våre naboland. Den er f.eks den eneste av mine sangtekster som er tatt inn i sangboka til det islandske vegvesen, Íslandi Vegagerðin! Den er også spilt inn av andre, fra svenske Fria Proteatern (Kalle Bumling, Knytkalas 1976) til nå nylig, Aasmund Nordstoga. Hvordan ble sangen til?

Tony Sheehan (1947-2009) til Norge

En gang på tidlig 70-tall dukket et nytt ansikt opp i vennekretsen, Tony Sheehan fra Newcastle i England. Tony spilte ikke noe instrument da, men det viste seg raskt at han satt inne med all verdens historier og gode vitser. Det interesserte meg.

Tony snakket et slags engelsk. Det vil si språket Geordie hjemmefra:

– Du veit, jeg reiste fra Newcastle til Norge for å finne jobb. Det var ikke noe å få hjemme. Jeg kom til Bergen. Der fikk jeg høre om et turisthotell på den kanten som søkte etter en engelsktalende altmuligmann. Så dro jeg ut dit. Men, veit du, jeg fikk ikke jobben, fordi dem sa jeg ikke snakka engelsk! Ha-ha-ha!! –

Snart viste det seg at min venn Tony var sanger. Virkelig sanger! Han hadde ankommet landet med null bagasje. Men inne i hodet hadde han med seg en arvet sangskatt som burde interessert skifteretten i hjembyen.

Med og uten ukulele

Etter hvert begynte Tony å interessere seg for våre strengeinstrumenter. Og av meg lærte han sine første ukulele-akkorder. Ukulelen ble Tonys første synlige uadskillelige eiendel. Men selv om han fort ble selvhjulpen på disse fire strengene, var det en sang han stadig ga oss a capella, uten tonefølge: Little Chance. En besnærende livlig melodi. Siden ingen av oss forsto noe av teksten han sang, begynte jeg å erte han med norsk: refrengene ‘tiddifala tiddifalley’ ble raskt ‘suddelida suddelidei’. ‘Over the walls is oot’ ble ‘fyll opp mitt tomme krus’

Ewan McColl

På den tida var jeg fascinert av den skotske visedikteren Ewan McColl og hans ‘Radio Ballads’. I en serie programmer for BBC hadde han skildret forskjellige grupper mennesker og deres liv gjennom intervjuer og egne sangtekster. Ofte siterte han direkte fra intervjuene i tekstene. Så dukket veiarbeideren Ola Tveiten opp i mitt hode. For å være ærlig: med god hjelp fra Ewan McColl. Bare det: å bruke et virkelig navn i visa. Dette er ikke ufarlig i et lite land. En gang skulle jeg opptre i Oslo Rådhus for en stor forsamling av bygdelags-ungdom. Innflyttere i Hovedstaden. Jeg satt på en benk ved bakveggen klar med min gitar. En eldre bunadkledd herre dumpet forsiktig ned ved siden av meg. Idet jeg reiste meg ved annonsering fra scenen hører jeg bak meg:

– Eg heiter Ola Tveiten, eg … –

Minnekonsert for Tony Sheehan 13. oktober 2010
Little Chance (Ower The Busty Fields)
Arbeidsmannen Ola Tveiten og gruvehesten Little Chance

Tony Sheehan er død

Ola Tveiten
Tekst: Lillebjørn Nilsen

1.
Eg heiter Ola Tveiten og er ein arbeidsmann.
Eg eig ein traktor og meg sjølv og gjer så godt eg kan.
Og bjørnen ligg i sitt vinterhi, men det gjer ikkje eg.
For i heile vinter har eg vore med og rydda veg.
Og vegen blei fin og brei og slett.
-Sudelida sudelidei!
Den finaste eg har sett.
-Sudelida sudelidei!
Nei, det var ingen krøttersti.
Om ikkje han ligg der til evig tid
Så skal eg eta opp lua mi!
-Sudelida sudelidei!
Tra la la la la la!
Fyll opp mitt tomme krus!

2.
Og eg har vel lempa pukkstein, og eg har vel lempa grus.
Og eg har vel lengta heim ein gong til kjerring og til hus.
Og eg har vel budd på brakke i vekesvis i trekk.
Og eg har vel banna om kvelden og ønska meg ti mil vekk.
For dagen var lang og han var svart.
-Sudelida sudelidei!
Arbeidet var tungt og hardt
-Sudelida sudelidei!
Spør du meg, skal du få svar
at det var arbeid for ein kar
ifrå oktober til januar.
-Sudelida sudelidei!
Tra la la la la la!
Fyll opp mitt tomme krus!

3.
Og snart skal vegen opnast med mange store ord,
Så får vi sjå ein kakse som kan klippe av ei snor.
Og narren står og smiler – vi har sett det så ofte før –
og held si takketale for den stolte kontraktør.
Så ropar dei alle høgt: «Hurra!»
-Sudelida sudelidei!
Og får biletet sitt i bla’.
-Sudelida sudelidei!
Men du finn nok ikkje oss
blant alle dei fine folk i floss’,
nei, du kan be dei dra til Moss!
-Sudelida sudelidei!
Tra la la la la la!
Fyll opp mitt tomme krus!

4.
Og når du sit i bilen din ein skinnande sommardag,
så send ein venleg tanke til eit trufast arbeidslag,
som har jobba seg frametter vegen fleirfaldige tunge mil
forat du skal få trå på ein gasspedal og kjøre kvarhelst du vil.
Mens vi rydda vegen bit for bit.
-Sudelida sudelidei!
Kvar meter har kosta slit.
-Sudelida sudelidei!
Men vegen skal du ha.
Om ikkje du tykkjer han er bra;
lukt til helvete kan du dra!
-Sudelida sudelidei!
Tra la la la la la!
Fyll opp mitt tomme krus!

P.S.

Uten Lillebjørn Nilsens møte med innvandreren Tony Sheehan, – ingen Ola Tveiten. Uten Ola Tveiten, – ingen Syngende værdame får dialektpris