DA LILLEBJØRN HØRTE BOB DYLAN LIVE

Pen & Ink: Lillebjørn Nilsen

DA LILLEBJØRN HØRTE BOB DYLAN LIVE

Det var den gang jeg bodde i Chicago. Jeg tilbrakte mine dager i Art Institute i en klasse som stort sett malte nakne modeller på store lerreter i kvikk oljemaling. Styrt av Mr. Jeffery Cote de Luna. Som mobbet meg med:

-Explode, Nilsen! –

Etterhvert hver onsdag i grafikksalen der vi arbeidet med intaglio grafikk under morsom ledelse av Adrey Niffenegger.  Hun som la merke til at den høflige nordmannen ofte fikk liten plass ved våre felles arbeidsbord:

– Define your territory, Mister Nilsen! –

Jeg begynte å stille tidlig om morgenen og breie ut mine arbeidsredskaper.

En dag sa min sidekamerat:

– Lillebjorn, Bob Dylan called us today! –

Det viste seg at His Bobness hadde ringt Northern University og sagt han ville gi en spontan konsert i auditoriet uka etter. I vår bydel Evanston. Selvsagt møtte hele grafikk-klassen opp til konserten. Likeså Cote de Lunas kvikke oljemaler klasse.

Auditoriet var på størrelse med vårt Chateu Neuf i Oslo. Jeg hadde fått et sete ytterst på venstre side. Derfra så jeg gjennom vinduet Dylans turné-buss parkere utenfor. En fyr passerte meg med Bobs svarte dress dinglende på en kleshenger. Dressen klasket i min venstre albue.

På scenen kom en av våre lokale Illinois visesangere. En ung skitnervøs fyr klamrende seg til en gitar. Lyden fra hans tildelte mikrofon var elendig. Etter et prøvende vers stoppet han og holdt sin lille galgebakke-tale:

– Dear friends, hjelp meg litt nå! Jeg kjørte for noen timer siden mot en gig i Whilmette. Ble oppringt. Om jeg kunne åpne for Bob her? Jeg tok en U-turn på highwayen. –

Han fikk meget støttende applaus fra alle oss, og sang et par viser mer.

Så ventet vi på Bob.

Herr Zimmerman entret den lille scenen med sin akustiske gitar medbringende nok en gitarist pluss en fyr på like akustisk stå-bass. Visesang coming! Bob snudde mikrofonen og startet med ryggen til oss. Han framheste fandenimeg  den gamle Tom Dooley i D-dur! Gøy. Så kom den ene folkevisa etter den andre rennende på ei fjøl. Etterhvert snudde Bob mikrofonen og smilte mot oss. Enda mere gøy. Så holdt han det gående i to timer uten pause. Lillebjørn var meget imponert.

Share
TIL TOPPEN