Jeg bodde i Paris 1992; og ble gjort oppmerksom på at sjølvaste Crosby, Stills & Nash ville komme til byen ved Seinen. Så jeg stilte ved den legendariske gamle kino Grand Rex, boulevard Poissonnière i 2ende arrondissement, som for lengst var utsolgt. En artig afrikaner utafor solgte meg en svartebørs billett.
Jeg fikk et godt sete på balkongen. To amerikanere og en brite entret scenen. Stephen Stills litt fra de andre med el-gitar og egen monitor.
De tre kameratene holdt på lenge. Vi fikk alle kjente sanger. Britiske Graham Nash sto for snakkingen. På et aldeles veltalt fransk! Han fortalte at grunnen for deres besøk var Stephen Stills´giftermål i byen med en fransk. Han fleipet med at Stills ikke kunne et ord fransk, bare kroppsspråk. I løpet av konserten kom Nash med flere stikk til Crosby; at han neppe kunne huske at de engang før hadde hatt en konsert i Paris. Crosby sto taus duknakket og hørte på mens publikum lo. Crosby som da nettopp hadde sluppet ut av fengsel og rehab..
De tre avsluttet med et ekstranummer.
Nash: – Dette er vår hyllest til vår favoritt gruppe i Europa, The Beatles! –
Så kom Yesterday i CSN tapning. Fantastisk!
Jeg hadde veldig lyst til å gå backstage på Grand Rex å hilse på gutta. Men måtte hjem til min søster og min datter, som ikke var hypp på Crosby, Stills & Nash.
P.S. Som gitarist ble Lillebjørn Nilsen fascinert av Crosby´s gitar-stemming: EBEEBE eller DADDAD. Langeleik! Lillebjørn har brukt denne på to av sine sanger: «Troll!» og «Håvard Hedde».
