På bilde ses sangerinne og hardingfele-spiller Tuva Syvertsen, som kom rett fra konsert med Oslo Filharmoniske Orkester der hun leverte Lillebjørn Nilsen «God Natt Oslo».
Det var den gang jeg bodde i Chicago. Jeg tilbrakte mine dager i Art Institute i en klasse som stort sett malte nakne modeller på store lerreter i kvikk oljemaling. Styrt av Mr. Jeffery Cote de Luna. Som mobbet meg med:
-Explode, Nilsen! –
Etterhvert hver onsdag i grafikksalen der vi arbeidet med intaglio grafikk under morsom ledelse av Adrey Niffenegger. Hun som la merke til at den høflige nordmannen ofte fikk liten plass ved våre felles arbeidsbord:
– Define your territory, Mister Nilsen! –
Jeg begynte å stille tidlig om morgenen og breie ut mine arbeidsredskaper.
En dag sa min sidekamerat:
– Lillebjorn, Bob Dylan called us today! –
Det viste seg at His Bobness hadde ringt Northern University og sagt han ville gi en spontan konsert i auditoriet uka etter. I vår bydel Evanston. Selvsagt møtte hele grafikk-klassen opp til konserten. Likeså Cote de Lunas kvikke oljemaler klasse.
Auditoriet var på størrelse med vårt Chateu Neuf i Oslo. Jeg hadde fått et sete ytterst på venstre side. Derfra så jeg gjennom vinduet Dylans turné-buss parkere utenfor. En fyr passerte meg med Bobs svarte dress dinglende på en kleshenger. Dressen klasket i min venstre albue.
På scenen kom en av våre lokale Illinois visesangere. En ung skitnervøs fyr klamrende seg til en gitar. Lyden fra hans tildelte mikrofon var elendig. Etter et prøvende vers stoppet han og holdt sin lille galgebakke-tale:
– Dear friends, hjelp meg litt nå! Jeg kjørte for noen timer siden mot en gig i Whilmette. Ble oppringt. Om jeg kunne åpne for Bob her? Jeg tok en U-turn på highwayen. –
Han fikk meget støttende applaus fra alle oss, og sang et par viser mer.
Så ventet vi på Bob.
Herr Zimmerman entret den lille scenen med sin akustiske gitar medbringende nok en gitarist pluss en fyr på like akustisk stå-bass. Visesang coming! Bob snudde mikrofonen og startet med ryggen til oss. Han framheste fandenimeg den gamle Tom Dooley i D-dur! Gøy. Så kom den ene folkevisa etter den andre rennende på ei fjøl. Etterhvert snudde Bob mikrofonen og smilte mot oss. Enda mere gøy. Så holdt han det gående i to timer uten pause. Lillebjørn var meget imponert.
Du tror at de gamle trollene bor
i en eller annen kurant foss?
Eller trygt forvart i berget det blå?
Nei, trollene finnes iblant oss!
De bor ikke lenger i berget det blå.
De har lært seg å myse mot solen.
De har lært seg å snakke menneskespråk.
Og sitte pent på stolen.
Og sitte pent på stolen.
Men av og til titter halen fram
og neglen ligner en klo!
For troll vil alltid være troll
når de lukter menneskeblod…
Henrik Wergeland fant et troll
i vår Grunnlov. Det er sant!
Mot dette sloss han til sin død
og vant! Fortsett å lese «Oslo og Utøya 22. juli 2011»
Å vise ekte musikalsk glede er ikke en selvfølge, selv for disse erfarne herrene. Den må gjenskapes hver kveld. Å stole på rutinen er ikke noe disse fire satser på. Foto: Steinholt Ingar
The Young Norwegians: Lillebjørn Nilsen og Bjørn MorisseThe Young Norwegians første single-plate 1966
The Young Norwegians var et musikalsk samarbeid som startet ved at Bjørn Morisse møtte Lillebjørn Nilsen på Dolphins viseklubb i Oslo i 1966.
De to Bjørnene ble etter hvert omtalt som Store- og Lillebjørn.
Morisse var sangskriveren. Nilsen omtaler seg selv fra perioden som
Gitarkameratene har spilt for mer en to tusen mennesker på Spel-amfiet på Stiklestad under Olsok. Det er midtsommer og jeg tenker: Dette har vært litt av et år! Så langt. Jeg sitter og skriver med to tommler på de knøttsmå tastene på min Nokia N900 mens jeg reiser gjennom kongeriket. Mer enn to tusen mennesker sang med igår. Men hvor mange hittil i år? Jeg sender en SMS til kamerat Sunde. Svaret fra mannen med realfag-eksamen kommer kjapt: 29.700 folk!
Hvor mange blir det så om jeg legger til egne konserter, festivalopptredner og TV-show så langt? Med min eksamen fra Musikklinjen på Nissen har jeg ikke tall. Men hvor mange var på min egen Sommerkonsert på Rockefeller i år? Det var fullt. Så vi legger til 1.000 der. Selv startet jeg dette året med et par konserter i Stockholm. Ikke så mye folk der. Men Sveriges Radio overførte konserten! Siden har jeg vært i England og Norge på kryss og tvers. Jeg sitter i et flysete og skriver dette. Et halvår igjen av 2010. Det blir flere flyseter på meg. Både før og etter Øya Festivalen. Og helt på slutten av dette litt-av-et-år runder Gitarkameratene av med Oslo Spektrum 15. desember. Og selv skal jeg, som Vinterbror, runde mine år før året ebber ut.. Hva kan jeg si? Artig. 2010 Så langt.
30. august 2007 hadde jeg en meget trivelig konsert med min bassist Terje Venaas på Madam Felle i Bergen. Det var stappfullt hus og topp stemning. Vi gikk av scenen med trampeklapp og var såre fornøyde.
Men da scenen skulle ryddes viste det seg at en eller annen jævla fetisjist hadde greid å stjele Lillebjørns seljefløyte fra scenen!
Er det noen i Bergen som har hørt et pip fra naboen?
