Jeg møtte bildekunstneren Ludvig Eikaas ved flere anledninger. Første gang på en stor sommerfest med masse venner samlet. Der var alt fra musikere, kunstnere, politikere til andre raringer. Dette foregikk på et vakkert lite småbruk langt inne i skauen. Ikke så få av oss hadde tatt musikkinstrumenter med. Og utpå kvelden oppstod gammaldans-orkester på låvebrua, der Steinar Ofsdal og jeg hadde stilt oss opp med hardingfelene våre.
Ola Tveiten er en av mine sanger som er blitt godt kjent både her og i våre naboland. Den er f.eks den eneste av mine sangtekster som er tatt inn i sangboka til det islandske vegvesen, Íslandi Vegagerðin! Den er også spilt inn av andre, fra svenske Fria Proteatern (Kalle Bumling, Knytkalas 1976) til nå nylig, Aasmund Nordstoga. Hvordan ble sangen til?
Gitarkameratene har spilt for mer en to tusen mennesker på Spel-amfiet på Stiklestad under Olsok. Det er midtsommer og jeg tenker: Dette har vært litt av et år! Så langt. Jeg sitter og skriver med to tommler på de knøttsmå tastene på min Nokia N900 mens jeg reiser gjennom kongeriket. Mer enn to tusen mennesker sang med igår. Men hvor mange hittil i år? Jeg sender en SMS til kamerat Sunde. Svaret fra mannen med realfag-eksamen kommer kjapt: 29.700 folk!
Hvor mange blir det så om jeg legger til egne konserter, festivalopptredner og TV-show så langt? Med min eksamen fra Musikklinjen på Nissen har jeg ikke tall. Men hvor mange var på min egen Sommerkonsert på Rockefeller i år? Det var fullt. Så vi legger til 1.000 der. Selv startet jeg dette året med et par konserter i Stockholm. Ikke så mye folk der. Men Sveriges Radio overførte konserten! Siden har jeg vært i England og Norge på kryss og tvers. Jeg sitter i et flysete og skriver dette. Et halvår igjen av 2010. Det blir flere flyseter på meg. Både før og etter Øya Festivalen. Og helt på slutten av dette litt-av-et-år runder Gitarkameratene av med Oslo Spektrum 15. desember. Og selv skal jeg, som Vinterbror, runde mine år før året ebber ut.. Hva kan jeg si? Artig. 2010 Så langt.