HAV OG HIMMEL
© Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen
Visst ble hun eiet. Om bare denne natt.
-Da fullmånen glitret i havet.
Da Peter Severin tok sin pensel fatt.
-Og bølgene hvisket så stille.En vandrerske som stopper og klapper sin hund.
-Fullmånen glitrer i havet.
Visst blir hun eiet. Om bare denne stund.
-Når bølgene hvisker så stille.Himmel og hav. Hun er vakker.
Hav og himmel. Hun er din.
Himmel og hav. Hun er vakker.
Hav og himmel. Din ruin.Hun løfter sitt hode. Lar blikket gli mot øst.
-Fullmånen glitrer i havet.
Derfra skal han komme. Han som skal gi trøst.
-Har bølgene hvisket så stille.De nordiske svaner fløy over Kattegat.
-Da fullmånen glitret i havet.
Visst ble hun eiet denne underlige natt.
-Da bølgene hvisket så stille.Himmel og hav. Hun er vakker.
Hav og himmel. Hun er din.
Himmel og hav. Hun er vakker.
Hav og himmel. Din ruin.
_______________________________________________________________
Etter P.S. Krøyer: Sommeraften ved Skagen, maleri,
kunstnerens hustru Marie med hunden Rap ved strandkanten. 1892.
Lillebjørn Nilsen, Skagen 1988
