TILBAKE

Tilbake CD Lillebjørn Nilsen

DIN VISE
Lillebjørn Nilsen  ©

Her står jeg i kveld
for du har bedt meg å komme.
For å synge en sang til deg
som sitter og ser på meg.
Vil du love å smile?
vil du love å le litt?
Vil du love å synge litt og
i omkvedet som kommer nå?

-Aaa ...

Og lang var din dag.
Men nå er det endelig kvelden.
Så hør på en sang til deg
som sitter og ser på meg.
Vil du love å glemme?
Vil du love å drømme?
Vil du love å elske din neste,
for det er vel kanskje det beste?

-Aaa ...

Og langt har jeg reist.
Et fly bar meg hit til byen.
For å synge min sang til deg
som sitter og ser på meg. Vil du love å lytte?
Vil du love å tenke?
Vil du love å huske min sang,
for kanskje vi treffes en gang?

-Aaa ...



NATTESTEMNING FRA EN BY
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

Om jeg kunne tie slik natten gjør
ville jeg tie slik til deg
Men natten har tiet i tusener av år
slik som den tier til meg

Om jeg kunne hviske slik regnet gjør
ville jeg hviske slik til deg
Men regnet har hvisket i tusener av år
slik som det hvisker til meg

Men hør jeg kan synge slik byen gjør!
Og jeg vil synge slik til deg
For byen kan gråte og byen kan le
Men byen vil tie med oss



GRAPPA



ELISABET
Lillebjørn Nilsen ©

Jeg gikk langs molo'n hjem fra Club 7.
Jeg lurte på hvem jeg skulle gå
til nå.
Fjorden lå så stille.
Natten var så god.
Fra Skarpsno hørtes lyder
fra et tog som skiftet spor.
Og jeg elsket ensomhet.
Og jeg elsket en som het
Elisabet. Elisabet.
- Put your arms around my neck.
Elisabet! -

På Drammensveien haiket jeg.
Det kom ingen bil så jeg tok en liten
hvil.
Jeg sovnet utved Sjølyst.
Og jeg sov til lyse dag.
Og da var det
for sent å dra
til Sandvika.
Ogjeg savnet ensomhet.
Og jeg savnet en som het
Elisabet. Elisabet.
- Put your arms around my neck,
Elisabet! -

Skillebekk-bussen tok meg hjem.
Og ved Falch' en gikk jeg av
så glad.
På lekeplassen sparket noen
gutter med en ball.
Og rundt meg
gikk mennesker
som skulle til arbeid.
Og jeg glemte ensomhet.
Og jeg glemte en som het
Elisabet. Elisabet.
- Put your arms around my neck.


GRAPPA
 

RAVNEFERD
Musikk: Roy Harper Tekst: Lillebjørn Nilsen

Jeg våknet i et lyshav 
av solens trygge favn
Mens dagen drepte natten 
sang fuglene ditt navn
Jeg reiste meg i sengen
Jeg ville se din kropp
Du hadde dratt
mens det var natt
Jeg gråt da jeg sto opp

Så fant jeg fram min rustning
av is og stål og stein
Jeg hørte ravnen kalle
Og jeg var ikke sein
Jeg la min sal på ravnen
Jeg drakk dens bitre blod
Jeg fant mitt sverd
Og la i vei
for å finne dine spor

Først kom jeg til en rød by
Av kobber var den skapt
Jeg landet på et hustak
Der kunne jeg se alt
Jeg spurte alle mennesker
Jeg søkte hver en vei
Men alle sa
at -Vet du hva?
Hun husker ikke deg-

Da møtte jeg en ung mann
Han åndet av din vin
Han viste meg ditt gule hår
i et lite kobber-skrin
Jeg rappet med meg skrinet
Jeg kalte ham min venn
Han skrek ditt navn
Jeg fant min ravn
Og fløy av sted igjen

Så kom jeg til en blå by
Av sølv var allting skapt
Jeg landet på et hustak
Der kunne jeg se alt
Jeg spurte alle mennesker
Jeg søkte hver en vei
Men alle sa
at -Vet du hva?
Hun husker ikke deg-

Da møtte jeg en ung mann
Han åndet av din vin
Han viste meg din myke munn
i et lite blått sølv-skrin
Jeg rappet med meg skrinet
Jeg kalte ham min venn
Han skrek ditt navn
Jeg fant min ravn
Og fløy av sted igjen

Så kom jeg til en gyllen by
Av gull var allting skapt
Jeg landet på et hustak
Der kunne jeg se alt
Jeg søkte alle gater
Jeg spurte alle folk
Men alle sa
at -Vet du hva?
Slikt angår ikke oss-

Da møtte jeg en gammel venn
Han åndet av din vin
Han viste meg ditt bilde
i et lite gyllent skrin
Jeg lot ham eie skrinet
Jeg tror jeg smilte litt
For nok en gang
sang du din sang
i kveldens svale vind

Jeg våknet i et lyshav
av solens trygge favn
Mens dagen drepte natten
sang fuglene ditt navn
Jeg reiste meg i sengen
Jeg ville se din kropp
Du hadde dratt
mens det var natt
Jeg gråt da jeg sto opp


GRAPPA


JEG LAGDE MEG SÅ SILDE
(Norsk folkevise/Arr Lillebjørn Nilsen)

Jeg lagde meg så silde alt sent om en kveld
Jeg visste ingen kvide til at have
Da kom der et bud i fra kjæresten min
Jeg skulle til henne bortfare
	Ingen har man elsket over henne

Jeg trekte på meg hoser Jeg trekte på meg sko 
De beste som jeg monne eie
Så kledte jeg på meg en kledning så ny
en kledning av silke og fløyel
	Ingen har man elsket over henne

Så gikk jeg meg ut i stallen inn
Der klappet jeg grå gangeren på haken
Jeg lagde på hannem sadelen av sølv
Og bislet med gull var beslagen
	Ingen har man elsket over henne

Så red jeg meg fem stive mile frem
mens andre monne sødelig sove
Som jeg da kom til min kjærestes hjem
møtte jeg min sortkledde svoger
	Ingen har man elsket over henne

Så ganger jeg meg opp i det høyen loft
Slik jeg pleiet van til at gjøre
Der stander de jomfruer ude i flokk
at klede min kjærest til døde
	Ingen har man elsket over henne

Hennes hender var hvite Hennes fingre var så små
Hennes øyne var blå som en dues
Og brystene var som hvide svanedun 
Og munnen som sukkeret det søde
	Ingen har man elsket over henne

Så gikk jeg meg ut på den grønnen eng
Der hørte jeg de klokker at ringe
Ei annet jeg visste da solen kikket frem
en hjertet i stykker ville springe
	Ingen har man elsket over henne

GRAPPA





TOG-BLUES
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

På den tomme skinnegang synger jeg min vandringsang.
Nå hører jeg en fløyte svakt fra nord!
Og hvis toget kommer snart og det har den rette fart.
Er jeg snart i den byen der hun bor.
-Kan du høre togets triste nattesang?

I den byen jeg skal til finns ei jente god og snill.
Hun har øyne som en sommermorgen klar.
Om hun ennå husker meg og hvis hun ikke svarer nei,
skal hun få meg slik jeg er og slik jeg var.
-Kan du høre togets triste nattesang?

Blått er stålet i min kniv. Svart er sorgen i mitt liv.
Rød var munnen til hun som svarte nei.
Syngende byer har jeg sett. Syngende jenter har jeg gjett.
Syngende sviller bar meg fram på vandringsvei.
-Kan du høre togets triste nattesang?

Når jeg når min siste by i det kalde morgengry,
skal du aldri se meg mer på vandringsvei!
Alt du hører er et sukk mellom sviller, stein og pukk
hver gang natt-toget danser over meg...
-Kan du høre togets triste nattesang?



GRAPPA




Far har fortalt
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

Far har fortalt om byen slik den var
før bilene fylte våre gater.
Den gang da luften var lyseblå og klar
og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
der garasjen ligger nå.
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå.
mens mennesket søker sin fremtid.

Men de gamle vil huske allting slik det var.
De fjerne. men de gode gamle dager.
Tenk alle minner som de gamle har:
En togreise og en gammel slager.
Et koselig hus som sto der før. En morsom radio-kåsør.
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
mens mennesket søker sin fremtid.

Ja. tider skal komme. Tider skal forgå.
Mye og mangt skal forandres.
Noe skal vi miste. Annet skal vi få.
Noen berømmes. Andre klandres.
Jeg står her med min gitar.
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
mens mennesket søker sin fremtid.

Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.
men svigter om de alle marscherer.»
Jeg sier: Hei. kom bli med meg!
For vi kan trenge en som deg.
Og leende barn skal leke i ditt spenn
og slippe små steiner ned i elva.
Mens mennesket søker sin fremtid.

Far Har Fortalt (munnspill) Lillebjørn Nilsen

GRAPPA



Fredrikstad-vise
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

Her sitter jeg på torget i den stille lune by.
Alt jeg ser er gammelt og godt. Men jeg er ganske ny.
Her sitter jeg og koser meg.
Og derfor vil jeg synge for deg
om denne gamle by.

Her finnes ingen kino med slåsskamp og James Bond.
Her finnes bare en gammel voll der folk går hånd i hånd.
Og hvis du ikke liker deg her
kan du dra over elva der
fra denne gamle by.

Og her bor kvinner, her bor menn som bruker sine hender.
Se på krukken som står der, og den som i ovnen brenner!
Her gror tanker om form og lys.
Se på kjolen som kjærlig sys
i denne gamle by.

Her sitter Vegar ved sitt hjul og dreier sine krukker.
De skal fylles med syltetøy og kaffe te og sukker.
Her finnes ikke fabrikkens sot.
Katten sover ved din fot
i denne gamle by.

Her bor Lizzie med sin katt og vever på en kofte.
Hun jobber hele dagen og hun sover oppå loftet.
Slik kan du leve. Slik kan du dø.
Slik kan du tjene til ditt brød
i denne gamle by.

Ja, her i denne lille by her kan man sådan leve.
Og verden kan du smake på ved å kikke litt på tv.
Men jeg vil ikke gjøre det.
Nå vil jeg gå rundt og se
på denne gamle by.

I gata ligger gatestein som ble lagt av tukthus-fanger.
Den ligger der så godt og støtt. Som støpt i bot og anger!
Der går to jenter som synger og ler.
Jeg undres om de steinen ser
i denne gamle by?

Og se det gamle huset der som engang var et fengsel!
Hans Nielsen Hauge han satt der alene med sin lengsel.
Og der hvor han satt så stolt og rank
kan du finne stedets bank
i denne gamle by ...

Og så går vi og drikker øl og snakker om Gamlebyen.
En øl går med til trivlig prat. Og så får vi en ny en.
Men utenfor sitter en pike så bar.
Jeg har hørt at hun venter på far
i denne gamle by.

Og jeg får snakke med Cowboy-Jens som har sett nesten
hele verden!
Jeg hører om indianere og alt han så på ferden.
Men Jens som til Amerika dro,
han ville hjem for å leve og bo
i denne gamle by.

Og den blide Henrik Løsthusen han synger sine viser.
Alle lytter og syns det er bra. Her er den ingen som fniser.
Men sangen dempes nå og da
når øl blir båret til og fra
i denne gamle by.

Men likevel kan vi kose oss og ingen blir vist mot døren.
Løsthusen synger nok en sang for alle ville høre'n.
Og så forteller min nye venn
om gamle Hartvig Kort-i-ben
fra denne gamle by.

Men noen blir uvenner og vil slåss. De har vel fått for
mye.
Noen må nok lempes ut. Og Bodil og Gerd får bryet.
Selv takkerjeg med smil og nikk
for den fine kveld jeg fikk
i denne gamle by.

Så går vi hjem til Bjørn en tur. Og Marente lager maten.
Vi spiser den gode kryddermat og varm og god er natten.
Marente henter sin fiolin.
Og tonen klinger var og fin
i denne gamle by.

Men så er det blitt alt for seint: til ferja må jeg løpe.
Billetten den er alt betalt, den trenger jeg ikke kjøpe.
Å, ferjemann kan du vente en stund?
For månen lyser så snill og rund
på denne gamle by!

Så skrår vi over Glommas vann. Jeg tar farvel med byen.
Byen tier og går til ro. Og månen går bak skyen.
Og det var slutten på min sang.
Men jeg skal komme nok en gang
til denne gamle by!


GRAPPA


Bonusspor:


Jentetapet

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen

Så tidlig, tidlig en sommerdag
med Kongens skute skulle jeg dra.
Jeg lot ei jente stå igjen på land.
Hun sa til meg: Du skal bli min mann.

Så dro jeg ut på det store hav,
langt vekk fra hun som sitt hjerte ga.
Mitt sinn var lyst, for jeg visste vel,
jeg ville få hennes kyss en kveld.

Så kom jeg hjem på en vinterdag,
til jenta mi dit ville jeg dra.
Jeg husket vel på pakta vår.
Jeg hadde ventet i fire år.

Da fikk jeg vite at hun var vekk.
Hun hadde reist mens jeg sto på dekk.
I Amerika det var der hun var.
Hun hadde reist med en kremmerkar.

Og har du penger, da er du fri.
Hvis ikke, pass godt på jenta di.
For mens du kjemper for fedreland,
da drar hun vekk med en handelsmann.

Og vil du ha meg, ja da kan du ta meg.
Men vil du ikke, så gå ifra meg.
Men vil du bli, så vær jenta mi,
og jeg skal elske deg i all mi tid.

GRAPPA


Share