Gjestebok

Hagar The Horrible

-The Sage: "There will be no peace on earth until all mankind speak the same language."
-Hagar The Horrible: "True! True! But how can we make them all speak Norwegian?" ©Dik Browne

#24 Lillebjørns GJESTEBOK – The Guest Book

Takk for at du besøker disse sidene.
Thank you for visiting these pages.
Foreign visitors: please feel free to write in your own language!

Share

675 kommentarer til «Gjestebok»

  2. Jeg tror ikke mange i min generasjon har unngått å høre dine sanger. For min del er de en stor del av egen kulturopplevelse og ungdomstid. FAktisk så er de med meg også nå når jeg raser mot 1/2 100 år.
    Dine sanger er noe jeg aldri går lei av å høre på Lillebjørn.

    Svar

  3. Hei Lillebjørn!
    Elsker alle sangene dine, men spiller dessverre ikke gitar… Jeg vet du er et multitalent, så har du gitt ut noen bøker med sangene dine i fløyte og/eller fiolinnoter? 🙂 Hadde vært supert å kunne spille sangene dine på mitt eget instrument! 😀

    Svar
  4. Tilbaketråkk: Om blues i Gjestebok nå | Lillebjørn Nilsen – Singer Songwriter, Norway

  5. Flott låt, herlig picking-komp! Det var de vanskeligste sidene i hele gitarboken din… 🙂

    Siste kommentar fra meg: Pete Seeger er også et eksempel jeg bruker i undervisningen. Bruce Springsteen sin «Seeger Sessions» er et typisk trekk på en artists inspirasjonskilde. Å gjøre en cover eller delta på en tribute er typiske trekk på respekt og inspirasjon. Du har jo for eksempel oversatt «Hei Knut», Finn Kalvik har sin «tur rundt i byen» og Øystein Sunde har en «Bokreol». Madonna brukte et ABBA-riff nylig, Kurt Nilsen spilte inn duett med Willie Nelson… Eksemplene er mange. Artig fagfelt! 🙂

    Vennlig hilsen engasjert musikklærer Jonny Eriksen

    Svar

  6. Oi oi, tusen takk for fantastisk svar! Jeg var spesielt på jakt etter Robert Johnson i svaret ditt, og fikk varene levert kan du si… Robert Johnson er en sentral del av undervisningsopplegget vårt, men jeg ønsker å bytte ham ut fra samspill-delen og heller bruke norsk blues. Det gøyeste jo når elevene skriver sin egen «dårlig dag»-blues om hvor kjedelig det er på skolen… 🙂

    Haba haba må selvfølgelig også være med i samspill og sang-delen, ellers er det flere låter som går på bluesskjema på min foreløpige spilleliste: «Rock around the clock» og «Tutti Frutti». Listen ligger forøvrig på bloggen min.

    Ett av temaene vi legger vekt på i år er hvordan musikalsk inspirasjon fra ungdommen preger musikken vi lager når vi blir litt eldre. Eksemplene er mange: Skiffle i tidlig Beatles, gospel hos Elvis, blues hos Stones osv. Og hos deg kan vi jo finne bluespåvirkning, sammen med bl.a. folkemusikkpåvirkning.

    Jeg har selvfølgelig både gitarboken din og «40 beste» (41…), og bruker mye inspirasjon herfra når jeg underviser. En «inspirasjonsanalyse» av meg selv ville nok peke på at jeg har hørt mye på dine og Øystein Sunde sine låter. 🙂

    Igjen, hjertelig takk for svar. Jeg kommer til å smile resten av dagen fordi jeg har fått svar fra Legenden Lillebjørn Nilsen. 🙂

    Svar

    1. Hyggelig, Jonny! Da klemmer vi til med et fantastisk tv-opptak der Mississippi John Hurt gjester min gamle venn (!) Pete Seeger med sangen «You Got To Walk That Lonesome Valley»!

      YOU GOT TO WALK THAT LONESOME VALLEY

You got to walk that lonesome valley
Well, you got to walk it for yourself
Ain't nobody else can walk it for you
You got to walk that valley for yourself

My mother had to walk that lonesome valley
Well, she had to walk it for herself
Yes, nobody else could walk it for her
Yeah, she had to walk that valley for herself

Oh yes, you got to walk that lonesome valley
Well, you got to walk it for yourself
Yes, nobody else can walk it for you
You got to walk...

My father had to walk that lonesome valley
He had to walk it for his self
Yes, nobody else can walk it for him
He had to walk...

Oh, Jesus had to walk that lonesome valley
He had to walk it for his self
Yes, nobody else could walk it for him
He had to walk that valley for his self

Oh yes, you got to walk that lonesome valley
Well, you got to walk it for yourself
Yes, nobody else can walk it for you
You got to walk that valley for yourself
      Svar


  7. Hei Lillebjørn! Så bra at du svarer på spørsmål på nettet!

    Jeg ønsker å bruke dine «Blues for Katrine» / «Blues da du var 15 år» i musikkundervisning i ungdomsskolen. Målet er at elevene skal skjønne hva blues er, og hvordan rock sprang ut fra blues. Men jeg lurer på: Har du noen spesielle blues-forbilder / stiler du er inspirert av? Sånn at jeg ikke plasserer deg inn i en bestemt retning mot din vilje… 🙂

    Vennlig hilsen Jonny Eriksen

    Svar

    1. Om BLUES, gitar og Nilsens inspirasjoner …

      Hei Jonny, det er morsomt at du finner eksempler på blues blant mine innspillinger! Dette tok meg litt tid. Men det var morsomt å sjekke alle kildene! Her kan dere klikke på mange lenker til gode blues biografier.

    2. Blues For Katrine

      3. er en litterær lek med tradisjonelle amerikanske tekstfraser i norsk språkdrakt. Gitarist (!) Jonas Fjeld og jeg hadde det moro med å svare hverandre med våre to nystrengede vintage gitarer (Gibson og Martin) under innspillingen. Min Gibson stemt i åpen G: DGDGHD. Jenter liker den sangen! Og ikke bare de som heter Katrine …

    3. Blues Når Du Var 15

      4. skrev jeg ut i fra intervjuer gjort med tilfeldige 15-åringer på gata til et ungdomsprogram i NRK TV. Underlig nok ble det til en 11-takter blues! Tradisjonell blues er så godt som alltid 12-takter. Til og med min Haba Haba! følger det blues skjemaet! Prøv å synge den som en sakte og sår blues!?! 🙂

      Obs.: Gitarspillet i disse sangene er utførlig forklart i BLUES-kapitlet i Lillebjørns GTARBOK

      Et tips: på min dobbelt-CD «40 SPOR» finnes et skjult bonusspor nummer #41 helt til slutt:

    4. How Long Blues

      5. en gammel Leroy Carr blues i min høyst personlige tapning. En sjelden anledning til å høre meg synge på engelsk! Gammel Gibson gitar, fottramp og munnspill. Og her vil jeg påstå at

      «Nilsen really plays the blues!»

      Jeg (og min kamerat Finn Kalvik!) fikk vel de første innføringene i tradisjonell amerikansk blues – av typen akkustisk, en mann og en gitar – på slutten av 60-tallet via England; da vi ble kjent med folk som Ralph McTell, Bert Jansch, John Renbourn, Roy Harper og John Martyn som igjen hentet mye av sin inspirasjon fra U.S.A.

      Etterhvert kom folk som Sonny Terry og Brownie McGee, Odetta m.fl hele veien over Dammen til Club7 i Oslo. Jeg prøvde å fange opp alt som var av gitar-teknikk. Jeg hadde jo også fått med meg The Rolling Stones’ legendariske konsert på Sjølyst i 1965. På den tida planket de flere sanger av amerikanske svarte blues artister. Jeg begynte jo også etter hvert å spille munnspill. Joda, både Sonny Terry og Mick Jagger var inspirerende å oppleve på det instrumentet på hver sin måte.

      I tillegg er jeg nokså boklig anlagt, og har seinere studert transkribsjoner av blues-gitarister som legenden Robert Johnson, Big Bill Broonzy, Lightnin’ Hopkins og Mississippi John Hurt. Den som virkelig har arbeidet med å gjøre dette tilgjengelig i bokform og video er vår venn gitaristen Stefan Grossman.

      Robert Johnsen and his Gibson guitar

      Legenden Robert Johnsen med sin Gibson gitar!

      Fra en gammel Gjestebok:

      Stefan Grossman og Lillebjørn Nilsens gamle Gibson gitar

      Q: – Hei Lillebjørn! Du, jeg er ganske nysgjerrig på den Gibson-gitaren din. Hvordan kan det ha seg at du tør å ta den
      med deg når du er ute? Du har sikkert forsikring på den, men allikevel! 🙂 Jeg regner med at den betyr mer for deg enn det du ville få i erstatning hvis den ble ødelagt.

      Lillebjørn: – Jeg har flere Gibson gitarer. Men jeg forstår hvilken du mener: min «gamle svarte Gibson»! Fra 1930 tallet. Denne har en grop under I. bånd på G-strengen etter pekefinger’n til blues legenden Robert Johnson. 🙂 Den er selve kronjuvelen blant mine gitarer. Et fantastisk instrument. Den har vært helt avgjørende for min gitarteknikk. Og sikkert også mine måter å komponere på. (Omstemming, blanding av plekter, forskjellige fingerspill-teknikker osv.) Jeg brukte den på scenen i mange år. Men hadde alltid hjertet i halsen om den måtte sendes med fly f.eks.

      En gang jeg skulle opptre på en stor utendørs festival i Atomium Park i Brussel, – forøvrig sammen med min kamerat Bert Jansch – kom den amerikanske gitaristen Stephan Grossman bort til meg bak scenen og var temmelig opprørt:

      -That old Gibson guitar is an American antique! It’s not supposed to be outdoors!-

      Svar

      1. Du skriver: «Denne har en grop under I. bånd på G-strengen etter pekefinger’n til blues legenden Robert Johnson. ? Den er selve kronjuvelen blant mine gitarer.»

        Betyr dette at det er den gitaren Robert Johnson spilte på, og som han her avbildet med litt lenger oppe på denne siden?

        Hvordan har den kommet i dine hender?

      2. Herr Torvund, gitaren kjøpte jeg av en ung dame som trengte retur-billett med fly hjem til USA. Og jeg velger å aldri sjekke en god historie..

  8. Hei Lillebjørn
    Har høyrt på ‘Så bred en elv’. Fin sang. Melodien står oppgitt ‘Trad’. Eg meiner eg har høyrt song på engelsk til denne melodien, men greier ikkje å finne ut kven som syng eller kva songen heiter. Kanskje du har eit tips?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.