KJÆRLIGHET OG KARLSONS LIM Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Ta dette brustne hjerte! Smerte er et billig rim. Jeg har mere tro på: Kjærlighet & Karlsons lim. Smurt på bruddets flate. Legg det under press! Mellom tunge bøker. Et leksikon fra A til S. Når disse tunge tanker banker på mitt hjertes dør, og står på smertens terskel, det er da jeg tenker at jeg bør få lagd et skilt av messing. Et som lett blir sett. Mellom fire skruer: "TUNGE TANKER UØNSKET!" Jeg tenker på en hjort jeg så en gang. Så underlig den sprang. Den gjorde et hopp over en bekk. Plutselig var den vekk. Den gjorde et hopp over en bekk. Plutselig var den... Ta dette brustne hjerte! Smerte er et billig rim. Jeg har mere tro på: Kjærlighet & Karlsons lim... Jeg har en venn i Bergen. Jørgen er en praktisk mann. Han kan gravere i messing. En dag så skal jeg spørre han. Hans hjerte er så edelt. De satte det ved byens port. Det føles godt å kjenne en som gjør det såpass stort. Ta disse tunge tanker! De banker ofte på hos meg. Benytter frekt min gjestfrihet og nekter helt å gå sin vei. For alle triste sanger fanger min oppmerksomhet. De har så mange vakre ord. Det er noe alle vet. Jeg tenker på en hjort jeg så en gang. Så underlig den sprang. Den gjorde et hopp over en bekk. Plutselig var den vekk. Den gjorde et hopp over en bekk. Plutselig var den...
SPRÅKETS POESI Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (Gitar stemt CGDGHbD) I alle språk på jorden finnes vakker poesi! Hvert menneske bærer i seg denne trang til fantasi. Det høres lett på bussen - av og til på NRK - at det diktes på et språk som jeg kan mere enn forstå. I språket finnes tanken! I tanken fantasi! Det er kanskje noe banken kunne investere i? Jeg sier: Hei, kan du det? Jeg er glad i dette landet! Jeg innrømmer gjerne det. Jeg kan nynne litt på Nordraak når flyet seiler ned den lange blanke fjorden, som blinker: Velkommen hjem! Da kommer poesien! Og jeg synes synd på dem som stirrer på sin TV mens de bramfritt stemmer i: At de kan gjerne leve uten språkets poesi... Jeg sier: Hei, kan du det? Det går en mann i Oslos gater. Han er kjent og lett å se. Han er ansatt i Kommunen for å plaffe duer ned. Om det var alt han gjorde var det ikke mer å si. Men det triste med den mannen er hans mangel på poesi. Når han går til sitt arbeid med sammenknepen munn. Da svever Kolbein Falkeid høyt over Haugesund! Jeg sier: Hei, kan du det? Om noen ønsker vite hvem som visen diktet har? Så er det bare rim som Nilsen fant på sin gitar... Et liter skillings-bidrag til landets poesi. Og sånt skal koste lite når først tungen er på gli. Om du slår deg for pannen og lite har forstått så sier jeg som Fanden: Minn deg slåtten blott! Jeg sier: Hei, kan du det?
ORD OVER SANNHETENS BORD Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (Gitar stemt DADDAD) Du sa enhver kaptein fikk styre egen båt. Og bringes ikke skuta flott så blir han våt. Du heiste seil mens stormen blåste stiv. Det er greit. Men må du gå ned med ditt liv? Du sier unge bøyde kvister alltid retter seg. Mens du trassig brenner nye broer etter deg. Hei, finn en stødig stol før du setter deg og får et ORD OVER SANNHETENS BORD! Du sa at det var ingen av oss som forstod. For ingen hadde prøvd å stå i dine sko. Men du lot ingen andre komme nær. Det var "Det gamle spillet om Enhver". Men hvorfor gjøre henne så ulykkelig? Hennes liv er fullt og helt uoppstykkelig. Om du hører meg så gjentar jeg uttrykkelig: Hør et ORD OVER SANNHETENS BORD! Du sa du hadde flyttet alle kjente trekk. En dronning-gambit mislyktes og hun var vekk. Du rokerte alt for tidlig i ditt spill. Rydd brettet, du skal spille en gang til! Men senk den lansen som du ville stikke med! Om du ikke spiller fair så blir jeg ikke med. Her inviteres kun på vin og en å drikke med. Og et ORD OVER SANNHETENS BORD. Så slutt å slåss mot vindmøller! Kom, sett deg ned! Og du må gjerne ta din Sancho Panza med. Din forheksede Dulchinea, hun har reist sin vei. En flott og vakker kvinne var hun, spør du meg. Hun du fanget i det blikk du nå vil flakke med. Hun har funnet seg en venn som hun kan snakke med. Og du er den som nå får ta til takke med et ORD OVER SANNHETENS BORD! Du hadde venner som sa mye pent om deg. Men da de trengte deg så du en annen vei. Du glemte mens du klatret for å se; at du måtte klatre samme veien ned. Da møtte du et kjent ansikt i speilet ditt. Okei, alle får en kvote så de kan feile litt. Ta draftet fram og lær deg så å peile litt etter ORD OVER SANNHETENS BORD!
YVONNES RING Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Jeg husker henne. Jeg husker hennes ansikt i profil. Det kledde hennes smil. Hun bodde over en idrettstadion der de spilte ball med ryggen full av tall. Jeg husker hennes store brune øyne. Der hun sto i sitt vindu for å se på unge menn som sprang over gresset. Det hendte hun kikket på det til hun måtte le... Hun sa hun hadde en gang kommet fremmed til vår by. Så flyttet de på ny til denne gaten. Som var den vakreste hun hadde sett. Hun sto i silhuett og så på det elektriske lyset. Som i mørket ble en klokke av krystall over 22 løpende gutter. Som jaget en flyvende ball. Det var mange vakre fall. Jeg elsket henne. Av meg fikk hun en morsom liten ring. Den kostet ingen ting. Men denne ringen - et billig lite blått bijouteri - den hadde en magi: med den kunne hun blåse off-side! Om noen ville ondt mot Yvonne. Så kunne hun lese deres tanker. Hun vendte ganske enkelt ringen sånn at stenen kom inni hennes hånd. Jeg husker henne. Jeg husker hennes ansikt i profil. Det kledde hennes smil. Hun bodde over en idrettstadion der de spilte ball med ryggen full av tall. Jeg husker hennes store brune øyne. Der hun sto i sitt vindu for å se på unge menn som sprang over gresset. Det hendte hun kikket på det til hun måtte le...
KLEZMORIM (Kanefart På Lillehammer) Musikk: Lillebjørn Nilsen Intsrumental. Gitaren stemt DGDGHD
HAV OG HIMMEL Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Visst ble hun eiet. Om bare denne natt. -Da fullmånen glitret i havet. Da Peter Severin tok sin pensel fatt. -Og bølgene hvisket så stille. En vandrerske som stopper og klapper sin hund. -Fullmånen glitrer i havet. Visst blir hun eiet. Om bare denne stund. -Når bølgene hvisker så stille. Himmel og hav. Hun er vakker. Hav og himmel. Hun er din. Himmel og hav. Hun er vakker. Hav og himmel. Din ruin. Hun løfter sitt hode. Lar blikket gli mot øst. -Fullmånen glitrer i havet. Derfra skal han komme. Han som skal gi trøst. -Har bølgene hvisket så stille. De nordiske svaner fløy over Kattegat. -Da fullmånen glitret i havet. Visst ble hun eiet denne underlige natt. -Da bølgene hvisket så stille. Himmel og hav. Hun er vakker. Hav og himmel. Hun er din. Himmel og hav. Hun er vakker. Hav og himmel. Din ruin. _______________________________________________________________ Etter P.S. Krøyers maleri: Sommeraften ved Skagen, kunstnerens hustru med hund ved strandkanten. 1892. Lillebjørn Nilsen, Skagen 1988
TROLL! Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Du tror at de gamle trollene bor i en eller annen kurant foss? Eller trygt forvart i berget det blå? Nei, trollene finnes iblant oss! De bor ikke lenger i berget det blå. De har lært seg å myse mot solen. De har lært seg å snakke menneskespråk. Og sitte pent på stolen. Og sitte pent på stolen. Men av og til titter halen fram og neglen ligner en klo! For troll vil alltid være troll når de lukter menneskeblod... Henrik Wergeland fant et troll i vår Grunnlov. Det er sant! Mot dette sloss han til sin død og vant! PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! Så enkelt som allting ville ha vært om trollene holdt seg i berget. Eller sprakk i solens morgenlys om de ikke lot seg besverge. Visst har modige mennesker blandt oss kjempet imot trollene. Men troll kan kaste deg blår i dine øyne så du ikke skjelner rollene! Ikke skjelner rollene! Du kan lære av historien at til slutt må troll gi tapt. Men i din egen samtid må du lære å se dem kjapt! Den lille ulven Adolf med sin lue av lammets garn. Han var ganske sikkert vakker som barn... PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! "Lille fugl, som tier i ditt bur! Lillefugl, du som tier i ditt bur! Se døren den står åpen! Kom så flyr vi oss en tur, lille fugl!" PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! For trollene hater mennesket. Og alt som mennesket søker i sitt dyrebare fellesskap av sang og spill og bøker. I historien som i eventyr lar trollet seg overliste. Men i vår egen samtid har vi ingen tid å miste! Vi har ingen tid å miste! De liker ikke mennesker. De hater vår kultur. Og vår åndelige arv. Slik er trollenes natur. Når menneskeveven veves av regnbuefarget tråd. Da vil trollet ha sin egen tråd: den grå... PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! "Lille fugl, som tier i ditt bur! Lille fugl, du som tier i ditt bur! Se døren den står åpen! Kom så flyr vi oss en tur, lille fugl!"
CHAGALL'S GYLNE SNITT Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Han kalte det "Sangen om livet". En skisse i enkel strek. En scene som skulle beskrive en evig og klassisk lek. En mann som vender seg om. En kvinne som hvisker: -Kom!- Men kunstneren kikket forundret på et underlig fenomen. Den streken de skulle beundret - enkel og vakker og ren - ble plutselig kjøtt og blod. Papirløst forsvant de to. La la la la... De rømte i perspektivet. Der så de sitt gylne snitt. Før det fuktige fiksativet bandt dem i kull og grafitt. En mann som vendte seg om. En kvinne som hvisket: -Kom!- A minus B dividert med B er lik B dividert med A. Ingen vet riktig hvor det gylne snittet kommer fra. 1 lagt til 1 blir til 2 lagt til 1 blir til 3 lagt til 2 blir til 5 lagt til 3 blir til 8... Slik måtte Chagall kjent Fibonaccis Tall!
HVITE PILER Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Du sa det hadde regnet. Jeg kjenner deg for godt. Jeg så på dine øyne at du hadde grått. Regnet tegnet piler på to våte speil. Der inne så jeg noe. Kan hende tok jeg feil. Men kanskje kan jeg lese mere enn du tror. Og kanskje kan jeg en gang finne slike ord som dem i dine øyne når ingen ting er sagt. Ord er vare fugler. Det blir en tomhendt jakt. De blir til hvite piler. Som et svanetrekk på en høstlig himmel der sommeren flyr vekk. To røde sko på gulvet. En kjole på en stol. Et vindu som blir langsomt fylt av morgensol. Du åpner dine øyne. Borte er igår. Jeg stryker fra ditt ansikt ditt lange mørke hår. Den som skal møte frosten må få av sommeren noe av dens varme. Og passe godt på den. En som bare danser mot en løvfallsbris må se de varme drømmer sveve over is. De blir til hvite piler. Som et svanetrekk på en høstlig himmel der sommeren flyr vekk.
SE DEG ALDRI TILBAKE Tekst: Lillebjørn Nilsen Musikk: Lillebjørn Nilsen og Arild Andersen Dm C(add9) Det finnes skip som i den mørke natt Dm C(add9) stille glir forbi hverandre. Dm C(add9) Men vi var sjeler på den samme kurs Dm C(add9) som ingen makt kunne forandre. F C Vær ikke redd for det mørke vann Gm Dm - det som gjemmer våre minner! F C Først når dønninger slås mot land Gm Dm blir til intet og forsvinner. C(add9) MEN SE DEG ALDRI TILBAKE! Dm C(add9) SE DEG ALDRI TILBAKE! Havet tier og havet vet alt som havspeilet dølger i sin dypeste hemmelighet under rastløse bølger. Vær ikke redd for det mørke vann - der den trolske morild strømmer i ditt kjølvann som en slukket brann og minner deg om dine drømmer! MEN SE DEG ALDRI TILBAKE! SE DEG ALDRI TILBAKE! Dm Bb F Bb Hdim C C#dim Dm Gm Asus4 Og jeg var Havmannen i din sang. Jeg hadde kommet for å lete. Jeg fant deg og ga deg et navn: Agnete skal du hete. Vær ikke redd for det mørke vann -det som gjemmer dine minner! til de som dønninger slås mot land og blir til intet og forsvinner! MEN SE DEG ALDRI TILBAKE! SE DEG ALDRI TILBAKE!