ALEXANDER KIELLANDS PLASS Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Jeg har sett Grand Plass i Brussel og Syntagma i Aten. Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter løpe rundt på raske ben. Men en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass... Jeg fant veien hjem for å se igjen Alexander Kiellands plass. Den ligger bortgjemt midt i Oslo. Du har sikkert kjørt forbi. Om du spør meg hvorfor akkurat jeg stopper opp er det fordi det var her jeg første gangen så en vinter bli til vår. En liten tass sto på Kiellands plass og telte sine år. Og i de mørke gater der gikk de hånd i hånd. Og han ga henne skjerfet sitt. Fordi det passet seg sånn. Og ved Joss sin pølsebu sa hun: "Kanskje vi ses igjen?" Og elva rant litt fortere under Sannerbruas spenn. Jeg har reist gjennom hele Finnmark og sett høsten tenne sin ild. Jeg pløyer greske øyer for å kjenne at jeg fins til. Men en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass... Og ser tidens tann og en gammel mann på Alexander Kiellands plass.
ALEXANDER KIELLANDS PLASS by Lillebjorn
INNI MITT HODE Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Å, mitt hode er et hus der mine sanger holder til. Jeg har nøkkel til hvert rom. Og jeg kan åpne når jeg vil. Øret er entréen til mitt sangerhode-hus. Og der henger klar til hvert sitt bruk en samba og en blues. I et blått skatoll fins det rock'n roll, og jeg kan velge som jeg vil. For mitt hode er et hus der mine sanger holder til. Inni mitt hode! I barneværelset sover trygt en liten melodi. Som for alt vi vet kan vokse til en prektig symfoni. På loftet ligger noen regler som de små for leke med. Men også et skrin med kjærlighetsrim som ingen får lov å se. Kom bli med inn i stua du har aldri hørt sånt spill! For mitt hode er et hus der mine sanger holder til. Inni mitt hode! I bunad i en krok står Folke Tone for seg selv. Og sier at hun ble antastet av en jazzlåt forrige kveld. En frekk synkope som spurte om hun ville bli med i et stikk. Nå retter a litt på fletta og sier: "Visst var det et kikk!" Men på kjøkkenet står et frodig tema som vet hva hun vil. For mitt hode er et hus der mine sanger holder til. Inni mitt hode! På balkongen står en morgensang som aldri var i seng. Og flørter med et til de grader gammalt slitt refreng. På gulvet går noen kjente fraser og prøver nye trinn. Og et rabiat lite plagiat har jammen lurt deg inn. Rundt lampa finner en døgnflue sin død i elektrisk ild. For mitt hode er et hus der mine sanger holder til. Inni mitt hode!
Inni Mitt Hode (Inside My Head) by Lillebjorn
GUTTEN MED LUTTEN Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Å, Marieke het en pike: jeg fant ikke hennes like noe annet sted enn Amsterdam. Hun bodde i en pram. Det var den gang i sekstini; den tida vi var nokså fri for både gods og gull og synd og skam i Mariekes pram i Amsterdam. Og hun hadde ingen klokke, men jeg så'kke noen kokke vite bedre når et brød var stekt sånn derre helt perfekt! Og fine pannekaker, sånne or'ntlig' gode saker som smaker både sukker og kanel! Mann, de hadde sjel! Og egg og mel. Og vi sang: du du du... Å, fordi vi må danse før vi dør og nyte sola før det snør, ble det fandango og rett-opp-og-ned tango i Mariekes pram i Amsterdam! Og "Rembrandt van Rijn" het en bok. Og jeg fikk bla i'n. Og der fikk jeg se et bilde av en gutt som spilte på en lutt. Jeg sa: "Marieke, la oss stikke til muséet for å kikke!" "Hvorfor ikke?" svarte hun og vi dro dit begge to for å gå å glo. Det va'kke bare vi som dro dit, så vi stoppa opp og lo litt da vi havna i en sverm av folk med skjeve øyer og tolk. Vi stressa med å mista futten blant all kunsten. Men på slutten så vi gutten med lutten der han hang. Kjente'n med en gang! Nesten som om han sang: Du du du... Å, fordi vi må danse før vi dør og nyte sola før det snør, ble det fandango og rett-opp-og-ned tango i Mariekes pram i Amsterdam! Jeg har sett meg om i verden og en vakker dag går ferden tilbake til Amsterdam. Til en vakker pram. Der skal jeg spise pannekaker, sånne or'ntli' gode saker som smaker både sukker og kanel. Sånne med sjel og egg og mel. Du du du...
GUTTEN MED LUTTEN (The Lad With The Lute) by Lillebjorn
ANGELIKA Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Angelika, Angelika! "Hör mal zu, Angelika!" Det tror jeg du forsto, Angelika. Å, jeg vet! Å, jeg vet! Livets mål er ærlighet. I ett og alt er det alt hva jeg vet. Lørdag natt i St. Pauli. Ingen sjømann som meg. Søndag morgen på Fischmarkt. Ingen så våken som jeg. Som jeg. La la la... Angelika! Angelika! Nok en gang, Angelika, fikk du av meg en sang, Angelika. Tor og jeg kjøpte gensere. Femten mark det var alt. Ingen prutting på prisen. Det var fanden så kaldt. Så kaldt. La la la... Jeg var en fugl som fløy min egen vei. Vinden bar meg bort fra deg. Et håp om vår, om sant skal sis, tok meg hjem til snø og is. Angelika, Angelika.
ANGELIKA (Leaving Hamburg) by Lillebjorn
LANGT LANGT BORTE Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Du våkner ved min side. Langsomt slik du gjør. Jeg kan se i dine øyne at det fins en ukjent dør. Jeg vet ikke hva den gjemmer. Jeg vet bare at du er: LANGT LANGT BORTE. LIKEVEL SÅ NÆR. NESTEN SOM OM DU VAR HER. Du sitter over bordet. Ser på meg i blant. I en underlig blå røykring var det noe som du fant. Jeg ser ikke hva du tenker. Jeg ser bare at du er LANGT LANGT BORTE. LIKEVEL SÅ NÆR. NESTEN SOM OM DU VAR HER. Toget synger i synkoper over skinneskjøtene. Når jeg kikket ut i mørket var det liksom jeg fikk se et omriss av ditt ansikt i morgenrødens skjær LANGT LANGT BORTE. LIKEVEL SÅ NÆR. NESTEN SOM OM DU VAR HER. Jeg går i tomme gater. Har natten for meg selv. I en by som er meg ukjent. Jeg kom hit først i kveld. Jeg vet ikke hvor du er nå. Jeg vet bare at du er LANGT LANGT BORTE. LIKEVEL SÅ NÆR. NESTEN SOM OM DU VAR HER.
BLÅ ODYSSÉ Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Langs kaien vandret vi til det gamle tårnet. Du sa du kjente en herfra. En gammel mann som i de vonde førti-årene ble emigrant til USA. Jeg sa: -Tenk om han kan huske dette at solen gjør tårnet rødt når den går ned!- Du hutret lite grann i den tynne kjolen. Men du skulle spørre han om det. Og da solen sank i havet sa du: -Gjør meg varm! Gjør meg varm! Vi tok et morgenfly fra Thessaloniki. Det flyet landet i Aten. En mere rastløs by. En sånn man kanskje kan bli rik i. Vi ble et par dager. Kanskje en. Og tok et morgentog. Hoppet av i Pireus. Der lå en båt klar til å dra. Et gammelt norskbygd skrog: M/S PERSEUS. Jeg kikket mot det blå. Men været var bra. Du ville seile hvor enn vi havnet. Jeg sa: -Gjør meg varm! Gjør meg varm! Et pussig Stockholms-par forlot oss ved Hydra. Der var det visst helt utrolig gøy... Du ga meg et bedre svar, da jeg sa: -Hvor skal vi dra?- Du sa: -For oss finns det en øy...- Det var en vakker øy. Det visste du fra før av. Jeg sa: -Efharisto! Nå er vi her.- For nå gikk sjøen faktisk høy. Vi åpnet kirkedøra så fergemannen så at vi var der. Du sa: -Efharisto!- Pekte på solen. -Jeg er varm! Jeg er varm!-
SANGEN OM DANMARK Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Hun tok meg gjennom gatene i hennes København. Nattestille gater med de gamle kjente navn. Den samme gamle sangen banket takten i vårt blod, og ledet vår skritt mot "5. Sal" på Østerbro. Det var den gamle sangen om Danmark. Den som ender i moll. Samme gamle sangen. Håpløs rock'n roll... Så satt vi i det gamle rom med hver vår Cecil tent. Snakket løst om den gang og hva nytt som hadde hendt. Jeg sa jeg måtte nå et fly fra Kastrup klokken ni. Du så på meg og plystret på en lydløs melodi. Det var den gamle sangen om Danmark. Den som ender i moll. Samme gamle sangen. Håpløs rock'n roll... Vekkerklokke, kaffe, taxi... Østerbro farvel! Morgentravle sykler som sikkert kunne trille av seg selv. Det samme gamle regnet. En vindusvisker slo den samme gamle takten over Langebro. Det var den gamle sangen om Danmark. Den som ender i moll. Samme gamle sangen. Håpløs rock'n roll... Samme gamle sangen. Håpløs rock'n roll... Samme gamle..
NATTSNAKK Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Hun sa ingen ting. Men ventet litt til et smil kom fram såvidt i det han snudde seg. Hun sa: -Hvorfor står du her så trist? Like trist som du var sist. Da du sa til meg: -Et sted som dette her hvor sorgen og gleden er to som langsomt sirkler om hverandre om hverandre er okei for meg.- Han sa: -Det fins folk som slapper av når de ser et åpent hav under en himmel. Ah-ah! Jeg er motsatt av det der. Og jeg trives bedre her i menskers vrimmel. -Et sted som dette her hvor sorgen og gleden er to som langsomt sirkler om hverandre om hverandre er okei for meg.- Hun sa: -Du behersker kanskje ord bedre enn meg, men du jeg tror det fins mer enn det.- Hun sa ikke mer, og så seg om i en bar som nå var tom. Så skrev hun det ned: -Natten er et amnesti. Sjeler som slippes fri. Fri så de kan vandre om hverandre om hverandre. Okei for meg.-
ILD OG VANN I FJERDE Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen. Mens hun var god og rund og sto i verre... Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan. Det æ'kke helt uvanlig det derre. Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje, men i 4de. For ute gikk de. Pent og forsiktig. Og vannet blomstene på sin altan. En dag så dro han slipset sitt litt strammere rundt halsen enn han burde og var ikke til å redde. Gubben neden under hadde hørt litt bråk og dunder. Men frua sa: -Vi ha'kke noe med det! Vi som ikke bor i 4de, eller 1ste, eller 2en, men i 3dje. Så ute gikk de. Pent og forsiktig. Og vannet blomstene på sin altan. Vakstmester'n ble varsla. Men han gjorde ingen tingen; for han syns at folka plager'n hele da'n. Når dett blir for ille, så går'n ganske lugnt og stille ut. Og ingen veit hvor det blir a'n. Og så bo'kke han i 3dje, eller 4de, eller 1ste, men i 2en. Og ute gikk de. Pent og forsiktig. Og vannet blomstene på sin altan. Vel, enka hu gikk nedenom om og hjem til mor' og faren sin i 1ste og begynte og børste. Børste nok så skikkelig på alt det som var drikkelig. Og hvem som har skylda? Det spørs det. Det kan være noen i 2en, eller 3dje, eller 4de, eller 1ste... For ute gikk de. Pent og forsiktig. Of vannet blomstene på sin altan. Ja, han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen. Mens hun var god og rund og sto i verre... Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan. Det æ'kke helt uvanlig det derre. Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje, men i 4de.
LUSE-FRANS Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Det eneste du eide var en kjerre og troen på en mild rettferdig Gud, som alltid ser til den som har det verre. -Å leve og la leve- var ditt bud. Best husker jeg din lue ned i pannen, som barna trodde skjulte dine lus. Men mor sa: -Vis respekt for denne mannen! Han triller freden mellom våre hus.- Som fillepeller trasket du i byen. Den gamle frakken kjente vi igjen. På sykehuset ga de deg en ny en. Du takket og så ut på himmelen. Og tidlig dagen etter var du borte. Det samme var din kjære gamle frakk. Den nye hang på sykehusets skjorte. En fillepeller skylder ingen takk. Nå triller du du din kjerre for Din Herre, som sikkert flittig oljer kjerrens hjul, i gater der hvor intet ondt kan sperre veien for en sky og fremmed fugl.
