BYEN MED DET STORE HJERTET Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Jeg sa en dag til Kari: Se nå som vi er blitt to! Nå må vi finne oss en leilighet der vi begge to kan bo. Med navnene våre på døra. Den trenger ikke være så stor. Med rutete gardiner og med seng og spisebord. M-m-m-m! Vi gikk og drømte om et lite sted vi kunne vær ' i fred. Så satte vi inn annonser i landets største avis. Og jammen var det en som ringte! Han var saklig og presis. For han spurte om vi hadde penger. Og Kari svarte ja. Men at det dreide seg om mer enn en årslønn, det visste vi vel ikke da. M-m-m-m! Vi bare drømte om et lite sted vi kunne vær' i fred. Han møtte oss i et portrom. Han sa ikke hva han het. Men han kjente en mann som visst' om en annen som hadde en leilighet. Han så ikke ut som noen bolighai. Han var korrekt og nybarbert. Han så ut som en stø' forretningsmann og snakket raskt og rutinert. M-m-rn-m! og vi tenkte på et lite sted vi kunne vær l i fred. -50.000- under bordet er ikke meget, min unge venn! Og det er flere på jakt etter leiekontrakt. Du kan jo selge den igjen!- Vel, noen kan vel tjene en formue på å selge luft og vann. Andre tjener penger på bolignød. Forstå det den som kan. M-m-m-m! så brast en drøm om et lite sted ' vi kunne vær' i fred. At mange sover ute, er blitt et spørsmål om moral Nei, tro meg, kjære besteborger, teorien din er gal! Byen med det store hjertet har et hjerte kaldt som is. Der får du alt og ingenting. Og allting har sin pris. M-m-m-m! Alle drømmer vel om et lite sted hvor de kan vær' i fred.
OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT Visetekst av Carl Søeborg (1775-1852) Arr. Lillebjørn Nilsen Om hundre år er allting glemt, Venner! hva enn vi her må lide; så la oss være glade stemt, sette de mørke griller til side! Den rus som vi i aften får, er sovet ut om hundre år. Vil lykkens hest ei gå i trav, Broder! giv den av gledens sporer! Generes stundom du ved krav av veksler, renter, kreditorer... Trøst deg at hvorenn det går; du kreves ei om hundre år. Og hvis din pike nu og da, elsker deg kun litt mer enn fanden, da er der fler hvor hun kom fra. Se deg om, du finner en annen. Plukk gledens roser hvor de står, du ser dem ei om hundre år. Synes din vandel ei tilpass, lyster en munnkåt om deg skumle, gjør rett og plikt og tøm ditt glass. Lad så kreti og pleti mumle. Klafferlysten dem vel forgår, om ikke før, om hundre år. Derfor elskov, vennskap og vin, dog notabene av den ekte, nytt med glede er medisin. Druens virkning man ei kan nekte. Ti lad oss være glade stemt, om hundre år er allting glemt.
Danse ikke gråte nå. Noter i PDF! Danse ikke gråte nå Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Denne jorda skal gi deg mat. Sakte dansen trå. Danse, ikke gråte nå. Denne jorda Skal gi deg mat. Denne elva skal gi deg vann. Sakte dansen trå. Danse, ikke gråte nå. Denne elva skal gi deg vann. Denne jenta skal fø ditt barn. Sakte dansen trå. Danse, ikke gråte nå. Denne jenta skal fø ditt barn. Denne jorda skal bli din grav. Sakte dansen trå. Danse, ikke gråte nå. Denne jorda skal bli din grav.
Jørgen Blues Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © Født og oppvokst i Bergen To år i København Store brune øyne Anita var hennes navn Latter og ståk på Holberg Du visste hvor hen det bar Av meg fikk du et spørsmål Og visst jeg fikk et svar Så farvel min egen jente Du får gå din egen vei Selv om du leter rundt i hele verden Finner du aldri en sånn fin fyr som meg Så kalte du det frihet Og sperret meg inn i ditt bur Så elsket du en myte Om en flakkende fri trubadur Aldri mer drar jeg til Bergen Med bil eller båt eller fly Kanskje jeg drar tll Tromsø Og begynner helt på ny Aldri mer skal jeg tilbake Jeg vil forgå i mas eller fyll Men én ting skal du vite At det blir ei jentes skyld Som var Født og oppvokst i Bergen To år i København Store brune øyne Anita var hennes navn Så farvel min egen jente Du får gå din egen vei Selv om du leter rundt i hele verden Finner du aldri en sånn fin fyr som meg
DEN SISTE SIGØYNER Tekst: Lillebjørn Nilsen - Musikk: Ewan MacColl Alt gammelt forsvinner og vandrerne med. For framskritt er viktigste faktor. Og hva vi enn gjør blir vi jaget på dør. og de tauer oss vekk med en traktor. Farvel med hvert telt og hvert knitrende bål. Og farvel med hver vandrer som drar uten mål. Og farvel med den siste sigøyner. Jeg bad om et sted for en rast og en hvil. Ble møtt med de falskeste løgner. Nå tvangsdeporteres jeg to hundre mil. For jeg er og vil være sigøyner. Farvel... Du får ikke leve ditt liv som du vil, når normen blir satt av de andre. En lov sier det: at du skal følge med. En annen: du skal ikke vandre. Farvel... Farvel med det hemmelige landstrykerspråk og sigøynernes eget romani. Og giftermålskikker. Hver kobberkjelflikker. Og koner som spår deg din framtid. Farvel... Du sier at vi skitner til der vi drar. Nå må du få opp dine øyne. Si, hvem har forgiftet vår luft og vårt vann? Var det kanskje og en sigøyner? Farvel...
BREVET Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen Hun sitter på stolen ved vinduet sitt. Kikker mot gaten der nede. Hendene bretter en morgenavis. Rundt halsen en mynt i et kjede. -Hør, Else, min venn, 'Vær ikke redd! Jeg kommer tilbake. En gang skal i to Tiden går fort. Bare oss to.- Stuen er enkel. Et bord og en seng. Bordet er fylt med papirer. En bunke prospektkort fra fremmede land. En hylle med små suvenirer. -Et år eller to. Så er jeg her. Jeg er så forsiktig. Din i evigbet Din egen venn. I evighet.- Hun kikker på gaten der folk går forbi. Brillene ligger i fanget. Klokkene tikker dagen til kveld. Menneskeskygger blir lange. -Hør, Else, min venn, vær ikke redd! Jeg kommer tilbake. En gang Skal vi to... Tiden går fort. Bare oss to.- Hun reiser seg sakte. Ser seg omkring. Henter et brev fra buffeten. så løfter hun hånden. Gnir øynene lett. Og heller litt fløte i teen. -Et år eller to. Så er jeg her. Jeg er så forsiktig. Din i evighet. Din egen venn. I evighet.-
GAGNLØYSA Norwegian folk tune arranged by Lillebjørn Nilsen Words by Ivar Aasen (1813-1886) Eg vil så gjerne syngja og veit meg ingen song. Kvar stubben som eg veit hev eg sungje. på fusk og filleviser var saktens ingen trong av slike ting det har me ein dungje men mangt, så lyt ein nytta når inkje betre finst då lyt ein ofte taka den ting ein vyrde minst slikt hendar både keisar og kungje og sume dei diktar om elskhugen mest om blomstrande kinner og kjakar ja kunne det no vara så var det vel best det er snilt te sjå to elskande makar men kjærleiken minkar og møda ho veks den smilande vekja vert ei rukkuter heks så den ting heve og sine hakar og sume del diktar om friheiti snilt at alle mann er like dei meinar men ende er eg redd om det er aldri så gildt det skiljer seg då herrar og sveinar den mann som heve makta fær friheiti nok men fær du liti makt fær du lite friheit og eg kvider mot te seia kva eg meinar så er det noko åfått med alle desse ting og visstnok er det så med dei fleste ver nøgder med luten din om han er no ring og tenk deg at ditt er det beste og når du drikker vatnet så tenk at det er vin og når du slakter kalven så tenk at det er eit svin det er tanken som gjere det meste
VICTOR JARA Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen © På en stadion i Santiago står sangeren Victor Jara. Tatt til fange av tapre soldater som frykter hans sang og gitar. Uten fingre. Med innslåtte tenner. Soldater må passe sin vakt. Trassig synger han for sine venner en sang fylt av hat og forakt. På en stadion i Santiago synger seks tusen mennesker i kor en sang til de tause soldater: "Kom med oss! Syng med oss, bror!" Svaret er skarpe geværskudd. Kampen er ulik, min venn. Når sangen er borte med vinden ligger sangeren Jara igjen. På en stadion i Santiago mistet sangeren Jara sitt liv. I triumf fjernet bødlene kroppen og tørket sin blodstenkte kniv. - Victor Jara, din sviktende stemme bar høyt over trommenes smell! Og vi skal love deg aldri å glemme! Sangfugl fra Chile, farvel! -
Victor Jara
Fishing Blues (Skitt Fiske)
Fishing Blues by Lillebjorn
