Lillebjørns univers til scenen – Aftenposten

Lillebjørns univers til scenen
Mange har ønsket å lage musikkteater av Lillebjørn Nilsens sangskatter. Han har sagt nei – til han møtte Catrine Telle.

ann christiansen
Publisert: 27.okt. 2011

Postkort fra Lillebjørn får première 8. mars neste år på Oslo Nye Teater – og vil inneholde rundt 25 av oslopoetens sanger.

Det har vært mange drodleplaner med forskjellige teatre gjennom årene, forteller Lillebjørn Nilsen, men av forskjellige grunner har han sagt nei. Denne gangen, derimot, sa han ja – han opplever ideen som «spontan og inviterende».

Hjemme i teater

Og det var teatret og ikke minst sjefen, Catrine Telle, som gjorde utslaget.

– Det er et teater jeg føler meg hjemme i – Oslos teater. Jeg hadde ikke møtt Catrine Telle før, men bare etter et par minutter følte jeg meg trygg, sier Lillebjørn Nilsen, som ikke selv er med i forestillingen, men som gir teatret frie tøyler.

– På et tidspunkt må du la dine barn få fly ut av rede. Med hjertet i halsen så stoler jeg på dem, smiler Lillebjørn lurt.

– Jeg er mest spent på å sitte og høre på, slippe å spelle sjæl, sier han.

Første samling

For første gang er store deler av ensemblet samlet, til sin aller første workshop. Etter jul begynner prøvene på forestillingen som settes opp på hovedscenen. Ett år har teatret brukt på å finne en representativ gjeng av skuespillere, sangere, musikere og dansere.

— Dette er stor stas. Det er litt som første skoledag. Vi lover å gjøre deg stolt, sier regissør Ivar Tindberg.

Lillebjørns sanger spiller hovedrollen, men bindes sammen av en femten år gammel gutt som får Lillebjørns gitarbok i bursdagsgave, begynner å få sving på gitaren, får øynene opp for damene. Tindberg og Telle har utviklet manuset sammen.

— Han laster inn voksenlivet. Vi tenker oss forestillingen som et livsløp, med alt det han opplever den sommeren. Ideen kom fra «Blues når du var 15», forteller de to. Hvem som skal spille den unge gutten, blir kjent i nær fremtid.

— Morsomt at dere velger den som et sted å begynne. Akkurat den sangen skrev jeg til et undervisningsprogram for TV. Det er en sårbar alder, sier Lillebjørn.

300–400 sanger

Han var også 15 da han begynte å arbeide «i offentlighetens lys», som han sier. Hvor mange sanger det er blitt, vet han ikke. Men tror at det som er utgitt i bøker og på plater, kan dreie seg om 300–400.

Til ensemblet forteller Lillebjørn at han er svært opptatt av det norske språket, at han er interessert i et litterært, nesten boklig språk. Og at når han velger oslodialekt, er det et bevisst kulissevalg.

— Språket er veldig viktig for meg. Norsk føles forbausende naturlig, da!

Men det har ikke vært til hinder for at mange av hans sanger har slått an i utlandet. Som «Tanta til Beate» – og ikke minst «Danse ikke gråte nå», den aller første sangen han skrev, som 15-åring.

— Jeg skrev den på skolen. Oppgaven lød: Grei ut om et dikt du er glad i. Så da skrev jeg diktet først, greide ut om det – og så laget jeg musikken.

Diskutert språk

I ensemblet er det bare Unni Wilhelmsen han kjenner fra før. De spilte sammen på Lillebjørns bursdag, forteller Wilhelmsen.

—Og så har vi diskutert språket. Han synes jeg er idiot som ikke synger mer på norsk, sier sangeren.

Elisabeth Carew er ikke så godt kjent med Lillebjørns univers.

— Men det demrer litt. Jeg er i popverdenen og ikke veldig flink til å høre på norsk musikk. Men jeg skriver også tekster, og synes det er fantastisk å lese tekstene hans. Det er mye å lære av dem selv om jeg skriver på et annet språk, sier Carew som forteller at hun aldri har før har sunget på norsk.

For Catrine Telle er prosjektet midt i hennes profil med forestillinger om Oslos sjel.

—Ja, jeg har tenkt på det siden jeg fikk jobben. Nå fikk jeg det til. Lillebjørn har skrevet noen av de fineste oslosangene vi har. Det er en gullgruve.

Lillebjørn er en nasjonalskatt

–Lillebjørn er en nasjonalskatt

Nå blir det musikkteater av Lillebjørn Nilsens sangskatter. Postkort fra Lillebjørn er tittelen på forestillingen som har urpremière på Oslo Nye Teaters hovedscene til våren.

ann christiansen
Publisert: 27.okt. 2011
Lillebjørns univers til scenen

Hvor mange sanger Lillebjørn har skrevet totalt, vet han ikke helt selv. Men hvis man ser på det som er utgitt i bøker og på plater, tror han at det dreier seg om 300‑400.

Å velge ut de rundt 25 sangene som skal være med i forestillingen på Oslo Nye Teater, har ikke vært noen lett oppgave for teatersjef Catrine Telle og regissør Ivar Tindberg.

Men de som så langt ser ut til å være klare, er:

Oslosanger som: ”Bysommer”, ”Far har fortalt” og
”Alexander Kiellands plass”.

Klassikere som: ”Crescendo i gågata”, ”Fin frokost” og ”Tanta til Beate”.

Og mer ukjente perler: ”Hei lille svarttrost”, ”Hvite piler” og ”Så nære vi var”.

Hva er ditt forhold til Lillebjørn?
Hvilken sang liker du best?

Dette svarte fire personer Aftenposten møtte i Oslo sentrum:

Marita Røilid (19), fra Froland, nå Oslo

-Jeg har ikke hørt så veldig mye på hans sanger. Men jeg synes det er veldig gøy at det skal komme en musikal – og at den er på norsk.

Jeg har et forhold til ”Tanta til Beate”, den er veldig god. Også bor jeg rett ved Schweigaardsgate.

Anita Indgjerd (45), fra Inderøy, bodd 25 år i Oslo

Lillebjørn er en kjempefin representant for alt som er Oslo. Også som dikter, han får frem bylivet. ”Tanta til Beate” synes jeg er best. Det er livet og verdigheten til den gamle damen som kommer så godt frem.

Morten Lid (36), Asker

Jeg har ikke noe forhold annet enn at pappa har sunget ham i alle år. Han er sikkert nåtidens Alf Prøysen, for alt jeg vet.

Ove K. Kjølstad (50), Ski

Jeg har vokst opp med Lillebjørn, som en del av visetradisjonen på 70‑tallet og Gitarkameratene etter hvert. Den underholdende ”Tanta til Beate” med Hot Club de Norvège traff meg. Han er en nasjonalskatt.

Lillebjørns univers til scenen – Aftenposten
Lillebjørn er en nasjonalskatt – Aftenposten

Postkort fra Lillebjørn får première 8. mars neste år på Oslo Nye Teater – og vil inneholde rundt 25 av oslopoetens sanger.