Gjestebok

Hagar The Horrible

-The Sage: "There will be no peace on earth until all mankind speak the same language."
-Hagar The Horrible: "True! True! But how can we make them all speak Norwegian?" ©Dik Browne


#24 Lillebjørns GJESTEBOK – The Guest Book

Takk for at du besøker disse sidene.
Thank you for visiting these pages.
Foreign visitors: please feel free to write in your own language!


Share

490 kommentarer til «Gjestebok»

  1. Hei Lillebjørn, jeg synes at norsk er at vakkert språk og jeg var veldig takknemlig da norske venner gav meg musikken din. Jeg har lært masse norsk av dine sanger, selv om jeg bor i Nederland.

  2. Rudolf Nilsen fikk kun ni og tyve år på baken.
    Etter ham så jorden aldri noen som var maken.
    Nilsen skrev om Oslos slitte, gråe østre kant.
    Nilsen skrev om drømmer som i mangt et hjerte brant.
    Nilsen skrev om motorsurret som tilsist forsvant.

    Der er et lite dikt som dukket opp i mitt hode noen timer etter at jeg skaffet meg Rudolf Nilsens samlede dikt.
    Jeg humra for meg selv da jeg slo opp på en vilkårlig side i den nokså tykke boka jeg holdt i hendene; ikke visste jeg at den godeste Rudolf var så vittig som han var!

    1. Nåvel; jeg ser jo at jeg har kommet med feilaktig informasjon i mitt eget dikt; Rudolf Nilsen ble jo bare 28 år.
      Ergo blir det jo helt nødvendig å omskrive diktet:

      Rudolf Nilsen fikk kun tjueåtte år på baken.
      Etter ham så jorden aldri noen som var maken.
      Nilsen skrev om Oslos slitte, gråe østre kant.
      Nilsen skrev om drømmer som i mangt et hjerte brant.
      Nilsen skrev om motorsurret som tilsist forsvant.

  3. Jeg kom over Bernt Staf for et par dager siden. Faktisk var det Jon Niklas Rønning som indirekte introduserte meg til ham ved å linke meg en podcast om- og med Finn Zetterholm.
    Zetterholm snakket om Bernt, og det vekket nysgjerrigheten i meg; «hva slags musikk lagde egentlig Bernt?»
    Jeg fant hans debutalbum «När dimman lättar» på Spotify, og ble umiddelbart en tilhenger da jeg hørte låten «Familielycka».

    Jon Niklas fortalte meg at du hadde fortalt ham at du og Bernt var venner, og at Bernt en gang skulle holde konsert med en lånt gitar han hadde i en plastpose.
    Det viste seg at det var en dårlig nylonstrenger – som du jo vet, siden du fortalte historien – men den godeste Staf gjennomførte tidenes konsert med den allikevel; var det ikke så?

    Vennligsinnet hilsen!

    1. Joda, Bernt Staf var en venn og artistkollega. Til en solokonsert i Chateau Neuf i Oslo fant vi ut at Bernt kunne bo hos Lillebjørn, som hadde leilighet like ved. Til leiligheten kom Bernt med en gitar i grønt tøytrekk med glidelås. Denne satte han fra seg i entreen. Det nærmet seg lydprøve.
      Lillebjørn: -Skal du ikke ta en kikk på din gitar, Bernt?
      Bernt ut i entreen. Det høres lyd av glidelås og et: -Åfan, Gittans gitarr!

      Konserten gikk fint. Med kone Gittans enkle nylonstreng gitar..
      https://youtu.be/8CHlXQ8sg50

  4. Hej Lillebjorn!
    Vill bums komma i kontakt med dig. Jag är en musikerkollega från Sverige se http://www.forsslivs.se
    Har använt en av dina magiska visor, översatt och utvecklat den fritt till engelska samt kombinerat med ett annat uttryck och nu finns chans till spridning i goda sammanhang. Vill veta hur du ser på det! Allt gott!

  5. Å gi en blå gitar til en 15-åring på hans konfirmasjon er en sjansning. Spesielt når man ikke har bodd i landet på så lenge at man kan vite om det fins talent, eller den tålmodighet som en selv ikke har. Men skal man begynne med noe nytt er vel den tiden av livet mer sannsynelig enn noen annen?

    Etter gaveåpning og gitaren var stemt ble den sendt rundt. En onkel kunne mer enn de andre og fikk mange til å nikke. Selv kjente jeg ikke igjen Vømmøl Spellemanslag, og sa halvt på fleip at DeLillos var nok mer min stil. Han forsto hva jeg mente og klimpret noen få toner. I ettertid kan jeg ikke si om det var fra Alexander Kiellands Plass, eller en annen av Lillebjørn Nilsens sanger, men gjenkjennelsen var total. Gjenkjennelsen, og hjemlengselen. Det var som jeg fant igjen en bit av meg jeg ikke visste jeg hadde mistet. Jeg hadde glemt hva min fødeby betyr for meg, og jeg hadde glemt hvor mye bra som kommer ut av den her mannens hode. Takk.

  6. Til Lillebjørn Nilsen,
    Helt siden jeg kjøpte Finn Kalviks gitarbøker på 80-tallet har han vært den norske visesangeren jeg har hørt mest på, og lært mest av, men nå har jeg hatt en Lillebjørn-sommer her på Rosenhoff… ;-)(og det kler Oslo-sommeren!).Det startet med at jeg ville sjekke ut din sang om Victor Jara fordi jeg nå selv også har laget en slags «hyllest» (vedlagt, ikke mastret).
    Jeg har vært gjennom mesteparten av din produksjon disse sommermånedene, og har hygget meg veldig med det: mye gull har jeg funnet! Tenkte du kanskje var interessert i denne låta fordi du også har skrevet om Jara, og tolket Jara. Det blir en kveld viet Victor Jara på Cafe Mestizo (søramerikansk cafe, chilensk eier) fredag 30 september: Med min musikk, og med flere chilenske musikere: Tar du med
    deg gitaren og gjør «Victor Jara» og «Luchin» ville det vært veldig, veldig stas… 😉 Eller kanskje du bare vil komme og lytte…-Mvh Haakon Ellingsen (har jobbet med din venn Lars Lillo-Stenberg, The Last James, WHEN, solo)

  7. Hei!
    Den 20. august skal vi ha en festival i en garasje i Elverum. Tittelen på konserten er «Fra Lillebjørn til Dumdum boys». For to år siden gjennomførte vi et lignende arrangement med sanger av de Lillos. Men denne gangen er det altså som nevnt over. Undertegnede har fått oppdraget med å være konferansier denne kvelden. Selve arrangementet gjennomføres med gode musikere, og flere av de inviterte publikummerne må synge solo. Og i den anledning ville det vært svært hyggelig om jeg kunne lest opp en hilsen fra deg.

    Hilsen Jon Olav Rognebakke

    1. Jon Olav, jeg har et gode minner fra Elverum. Det handler om folkemusikk:

      «Hilsen til Elverum! I motsetning til min venn og kollega, Ole Paus, har jeg gode minner av «felegnikk i Elverum»; som unge kunnskapsøkende folkemusikere 18-åringer var Steinar Ofsdal og Lillebjørn Nilsen på sommerkurs i folkemusikk og -dans på Elverum Folkehøgskole. Med våre hardingfeler sjarmerte vi både den ene og den andre. En ung flatfele-spillende dame til de grader at hun utfordret unge Nilsen til kappsvømming over Damtjern. Nilsen overlevde og damen vant. Husker ikke hennes navn.»

  8. En og annen sommermorgen (hver sommer) setter jeg meg ned helt alene og lytter til «Hei lille svarttrost» . Den er fantastisk – lyrisk. En av dine aller beste LB. Mvh kjetil j

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *