Blog

Something about the ukulele

I have strummed the ukulele most of my adult life. I have cherished The Beatles repertoire and gone trough George Formby’s great songs. And the ukulele still tickles me. My vintage C.F. Martin tenor ukulele now is brought to new life with Italian Aquila strings! (And a great repair job by Strand Guitars, Norway)

But why is it? I know our great mate George Harrison, his God bless his name, felt the same. And even the late Cheltenham’s Brian Jones of the Rolling Stones loved the instrument. Maybe it is the close circuit to our brain? It’s simplicity? It’s lack of bass strings?

I love the ukulele!

Lillebjørns ukulele
Strand Guitars på Jørpeland fikser Lillebjørns ukulele – Foto: Tor Inge Jøssang

Share

Kjetil Løndal lærte Lillebjørn å spille hardingfele

Kjetil Løndal (1907-1987)
Kjetil Løndal heidra med gild minnekonsert i Oslo

(folkedans.com:) Fredag 16. november 2007 var det minnekonsert for meisterspelemannen Kjetil Løndal (1907-1987). Løndal var frå Tuddal, son av storspelemannen Svein Løndal (1864-1949)og bror til spelemennene Einar og Olav Løndal. Kjetil er ein av dei som har ført det typiske lyriske Løndal-spelet vidare. Frå 1939 og resten av livet budde Kjetil Løndal i Oslo der han var vaktmester i ei stor boligblokk i Casparis gate. Løndal var i mange 10-år ein sentral spelemann i Oslo og landet elles. Han var særleg aktiv i Laget for spelemenn og i Telelaget, men spela også for andre lag og leikarringar. Heimen hans vart ein samlingsplass for spelemenn i byen. Han vart norgesmeister i spel 4 gonger og vann også landskappleiken i dans.

Han vart æresmeldem i mange lag og fekk mange utmerkingar, også kongens fortenstmedalje i gull. På minnekonserten var det fleire gode spelemenn som fortalde om Løndal og spela, til dømes Hauk Buen, Hallvard T. Bjørgum, Erik Sollie og Lillebjørn Nilsen. Kjell Midtgaard fortalde om opplæringa si hos Løndal og om særdrag ved spelet hans. Magne Myhren heldt festtalen og Dagne Groven Myhren var programleiar. Det var også danseinnslag av medlemer i Telelaget. Storsalen i Bygdelagshuset var stappfullt under konseren. I etterkant av konserten var det plateslepp. CD’en inneheld 20 slåttar som er gjort av NRK i perioden 1962-1976. Eit par av dei er kappleikopptak, mellom anna det kjente opptaket av Sevlien i Posgrunn i 1964. Det er Bjørn Wibe og Kjell Chr. Midtgaard som har valt ut slåttane og plateselskapet er Talik.
Fra folkedans.com (17/11-07)

Share

Lillebjørns seljefløyte stjålet i Bergen!

30. august 2007 hadde jeg en meget trivelig konsert med min bassist Terje Venaas på Madam Felle i Bergen. Det var stappfullt hus og topp stemning. Vi gikk av scenen med trampeklapp og var såre fornøyde.

Lillebjørn Nilsen seljefløyte

Men da scenen skulle ryddes viste det seg at en eller annen jævla fetisjist hadde greid å stjele Lillebjørns seljefløyte fra scenen!

Er det noen i Bergen som har hørt et pip fra naboen?

Share

Nordahl Grieg 1902-1943

Lørdag 29. november 2003 avduket vi en minnestein for vår dikter Nordahl Grieg ved Potzdam i Berlin, nærmere bestemt i Kleinmachnow kommune, like ved Neue Hakeburg Schloss og bare noen få meter fra Teltow kanalen.

Sangerinnen Torhild Ostad sang hans dikt «Til Ungdommen» med danske Otto Mortensens sterke melodi. Lillebjørn Nilsen akkompagnerte på gitar. Etter Asbjørn Svarstads tale (norsk og tysk), ministerråd Petter Ølbergs tale (tysk) og nedlegging av kranser, sang hun et Nordahl Grieg dikt til hun hadde funnet, «Bøn». Dette til en norsk folkemelodi. Ikke et øye var tørt.

Lillebjørn

Fra  venstre:Borgermester Wolfgang Blasig i Gemeinde Kleinmachnow (kommunen) ,  ministerråd ved Ambassaden i Berlin Peter Ølberg, sangerinne Torhild  Ostad, gitarist Lillebjørn Nilsen, journalist Asbjørn Svarstad,  journalist og forfatter Jahn Otto Johansen og forfatter Dag Solstad.©  Foto: Peter Eilertsen.Fra venstre: Borgermester Wolfgang Blasig i Gemeinde Kleinmachnow (kommunen), ministerråd ved Ambassaden i Berlin Peter Ølberg, sangerinne Torhild Ostad, gitarist Lillebjørn Nilsen, journalist Asbjørn Svarstad, journalist og forfatter Jahn Otto Johansen og forfatter Dag Solstad. ©Foto: Peter Eilertsen.

Asbjørn Svarstad holdt følgende tale:

Nordahl Grieg 1902-1943.

Han var en rebell. Kommunist i sin ungdom. Da Hitlers tropper inntok Norge, var han aldri i tvil om hvilke plikter som hvilte på hans skuldre. Nordahl Grieg reiste til England for å kjempe. Men ikke med kuler og krutt. Han våpen var først og fremst pennen. Meningers mot på papir var hans uttrykk. Frihet, demokrati, sameksistens og respekt for andre mennesker var grunnsynet i det denne nordmannen kom til å stå for.

Som journalist satset han livet på å være med i fremste linje der unge mennesker kjempet og døde mot de fascistiske undertrykkerne. Han var med konvoier mellom England og Murmansk. Å kunne skildre et bombetokt over Tyskland var noe han måtte arbeide lenge med å få tillatelse til. Det lyktes ham omsider. Ved 18-tiden den 2. desember 1943 kunne han gå ombord i Langchaster med kurs mot den tyske hovedstaden.

Flakbatteriene i Kleinmachnow var bemannet av guttunger på 15-16 år som var utkommandert for å gjøre slik tjeneste. De registrerte antakelig ikke en gang at den ene granaten traff bombeflyet med sju australiere og britter - pluss Nordahl Grieg. Vitner så maskinen komme i lav høyde inn over kanalen, hvor de siste bombene ble sluppet i vannet. Like før den nådde stedet vi nå står, lød det en voldsom eksplosjon. Vingene falt i kanalen. Bakparten gikk i bakken akkurat her vi står nå. Det kan vi stadig se spor etter i tretoppene.

Det lokale brannvesenet rykket ut for å slukke. Åtte unge menn ble funnet døde. De ble brakt til kirkegården i Døbnitz, seks kilometer herfra, der de ble begravet med respekt og militær ære. Navnet Nordahl ble markert på den ene graven. Det ble funnet på en kjede, som han bar og som hadde vært en gave fra kvinnen i hans liv, Gerd Egede-Nissen. Noen år etter krigen ble gravstedet nærmest skjendet av de sovjetiske okkupasjonsstyrkene, som til slutt gjorde om hele kirkegården til et militær øvelsesområde. Koordinatene er N 5231.939 og Ost 1304.141

Først etter Murens fall fikk vi mulighet til å undersøke nøyaktig hva som skjedde med Nordahl Grieg. Nå vet vi det. Han ga sitt liv midt i Fiendeland.

Personen Nordahl Grieg er først og fremst viktig fordi denne mannen ga sitt liv for det han trodde på. Vi må vel også kunne si at det etter krigen oppstod et stort behov for å ha hatt slike som ham. Da undertrykkerne sto i landet var det ikke mange som torte eller ville risikere noe ved å kjempe mot.

Vi ville gjerne hatt flere som Grieg. Han ble selve det imparative symbolet - fordi han ga sitt liv. Å ofre seg for at de som kommer etterpå skulle kunne leve i fred og frihet - i et velordnet og rettferdig samfunnssystem - må være det mest uselviske vi kan forestille oss.

Vi står her i dag og er stolte og glade over omsider å kunne markere stedet hvor vårt fremste nasjonale frihetsikon mistet livet. Stolte over å ha hatt en slik mann i våre egne rekker. Glade fordi dette i dag ligger i hjertet av Venneland - her midt i det gjenforente, demokratiske, fredssøkende Tyskland. Og at vi også kan bruke denne anledningen som markering av de nære bånd og det rotfestede vennskapet mellom Norge og Tyskland, nordmenn og tyskere.

© Asbjørn Svarstad
Berlin nov 2003

  • » TIL UNGDOMMEN av Nordahl Grieg (1936)»
  • Jahn Otto Johansen: «Få Nordahl Grieg hjem»

  • Share