Morgenbladet Topp 100: Lillebjørn Nilsen: Portrett (Polydor Records, 1973)

Morgenbladet Topp 100 Lillebjørn Nilsen Portrett
41: Lillebjørn Nilsen: Portrett (Polydor Records, 1973)
11. oktober 2011

Musikklæreren tegnet et tre med kritt, hvor stammen var et skaldekvad og grenene chansoner. Av de nyutsprungne knoppene var to norske bjørner, den ene betraktelig mindre enn den andre, i alle fall etter fysiske målebånd. De andre kan vanskelig omfavne den minste av dem, den store Lillebjørn som i min verden strakk seg utover tavlekartet som en flerkantet formasjon på en himmel full av stjerner. Det var tidlig nittitall, og vi må ha vært det attende tredjeklassekullet som gjorde «Barn av regnbuen» til vår.

Platen den er på, er selv et undervisningsverk. Et besnærende portrett av de gamle sangheftenes slektstre. Men der læreren brukte kritt, holder Nilsen en gitar. Han har spent på seg sitt sprotabelte og arrangert visearven på nytt. Med forbilledlig formidlingsevne samler han skikkelsene vi skal synge om i klasserommene; John Riley som tester sin utkårede og Webb som blir streikeleder på de amerikanske jernbaner. Gruvehesten Little Chance – gjenfødt som Ola Tveiten – og Rudolf Nilsens gategutt. Arbeiderne på Flekkefjordsbanen som knoger det beste de kan.

Den fremtidige bypoeten finner sine negativer i folketoner og gamle skillingstrykk. Noen kommer opp i sort-hvitts form, fullendte i all sin enkelhet. Andre bærer bud om fremtidens fargefilm, om den låtskriveren som allerede vader i fremkallingsbadet. I tekstheftet på utgivelsen 40 spor skal han omtale seg som instrumentalisten som ble sangskriver: «Det jeg ikke fant ble jeg nødt til å skrive selv.» Og man kan skimte ham der i vannspeilet, mens han smiler og plukker opp Pete Seegers sang. Den som i Lillebjørns forvandling ble et slags tidlig åndspartitur for oss som skulle komme etterpå.

Noen av oss skulle få gitar i julegave og oppsøke Lillebjørns gitarbok. På biblioteket, kanskje, hvor sidene smått hadde gulnet etter gitarstrengenes avtrykk på de små fingrene. Senere skulle vi komme til Oslo og oppleve at visepedagogen kanskje mer enn noe var hovedstadens skald, og gjennom hans mange musikalske identitetsmarkører bli enda mer glad i byen. En av oss skulle siden bli bedt om å beskrive denne begynnelsen, som musikklæreren hadde sagt var en ny morgen for visekunsten. Og jeg skulle fortelle alt i bilder, slik Lillebjørn hadde gjort det i strofen som ble så fremtidsforklarende: «Og alle mine sanger har morgengryet tatt.»

Ingrid Ovedie Volden

Musikkspaltist i Klassekampen

Medvirkende:

Lillebjørn Nilsen, Espen Rud, Bjørn Jacobsen, Carl Morten Iversen, Steinar Ofsdal, Øystein Sunde, Finn Kalvik, Willy Kraus, Trond Villa, Fredrik Wibe, Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Morten Bing, Eilif Amundsen, Jørn Jensen, Eivind Bøksle, Sanna Thommesen, Elisabeth Siebke, Anne Marie Siebke, Kristin Hexeberg og Anette Børsum

Produsent:

Øystein Sunde


11. oktober 2011


Les artikkelen på mbtopp100.no

Share